Roy Jacobsen
Delirium
Cappelen Damm 2026, 188 sider
Den anonyme fortelleren i Roy Jacobsens (1953–2025) etterlatte roman, «Delirium», har hatt slag. Viktige deler av hukommelsen, «det kognitive apparatet», er satt ut av spill. Glemsel er mitt tema, sier han, «glemselens korrupte og nedbrytende arbeid». Hvordan historien skal leses, er avhengig av hvordan man tolker følgene av slaget, erindringssvikten. «Delirium» foregår for en stor del innen forfatterskapets etablerte rammer. Som tidligere romaner skildrer den sentrale trekk ved norsk historie, den byr på detaljerte beskrivelser av Oslos byrom, og varme bilder av vennskap, lojalitet og kjærlighet. Denne gangen nærmer teksten seg også en kriminalgåte. Samtidig er formen mer oppbrutt, fragmentarisk enn tidligere bøker, for eksempel romanserien om Ingrid fra Barrøy.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
