Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAntisemittisme

Holdnings­pro­blemer

Karpe: Åpner opp. Karpe: Åpner opp.

Karpe har fått Fritt Ords honnørpris, og deler av høyresiden sutrer selvfølgelig. Bråket rundt låta Attitudeproblem dras frem igjen, andre mener Karpe ikke fortjener prisen fordi de er «antisemitter». I den anledning tenkte jeg at denne jøden kunne slenge seg på: Karpe har gjort mer for meg som jøde enn det etablerte jødiske miljøet rundt synagogen noen gang har gjort.

Karpe har i årevis satt ord på ting mange med minoritetsbakgrunn kjenner på, men som ikke alltid er så lett å forklare. Følelsen av å høre til, men samtidig bli minnet på at man er annerledes. Å måtte forholde seg til andres forestillinger om hvem man er, hva man mener og hvor man hører til. Karpe har klart å gjøre plass til hele den identiteten, uten å unnskylde den eller gjøre den mindre for at den skal passe inn. De har tatt erfaringer mange av oss har vokst opp med og gjort dem til en selvfølgelig del av norsk kultur. Det har betydd mye for mange av oss.

For meg har det også fått en helt egen betydning de siste årene. Karpe har vært med på å skape rom for oss jøder som nekter å la vår identitet brukes til å rettferdiggjøre folkemord. Som nekter å godta at det å være jøde automatisk skal bety en tilknytning til Israel eller sionismen. Noe av det jeg setter aller mest pris på, er at Magdi har vært så tydelig på skillet mellom jøde, israeler og sionist. Et skille noen miljøer jobber ganske hardt for å viske ut. For meg som jøde betyr det utrolig mye at noen med så stor innflytelse faktisk insisterer på det skillet. «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene», skrev Magdi i Aftenposten.

«Den jødiske identiteten min tilhører ikke staten Israel»

Det burde egentlig være så enkelt. Den jødiske identiteten min tilhører ikke staten Israel. Den tilhører ikke sionismen. Jeg blir ikke mindre jødisk av å stå på palestinernes side, og ingen andre får gjøre min identitet til et argument for handlinger jeg selv tar fullstendig avstand fra.

Det er også derfor jeg blir frustrert når begrepet antisemittisme brukes mot mennesker fordi de er tydelige i sin støtte til Palestina. Antisemittisme er reelt, og nettopp derfor trenger vi å klare å skille mellom hat mot jøder og kritikk av Israel og sionismen. Når alt blandes sammen, beskytter det ikke jøder.

Det gjør det vanskeligere å snakke om den antisemittismen som faktisk rammer oss. Og når enkelte snakker om hva «det jødiske miljøet» mener om Karpe, er det verdt å minne om at vi ikke er én homogen gruppe. De representerer ikke alle norske jøder. De representerer i hvert fall ikke meg. Jeg ser to mennesker som gjennom kunsten sin og handlingene sine har gjort rommet større for mennesker som ikke alltid har fått definere sin egen identitet på egne premisser. Og jeg ser to utrolig fine mennesker som har valgt å bruke stemmen sin når det hadde vært langt enklere å la være. Så mens andre diskuterer hvorfor Karpe ikke fortjener denne prisen, vil jeg heller si takk.

Takk, Chirag og Magdi. For kunsten, for ryggraden og for medmenneskeligheten. Gratulerer med en utrolig fortjent pris.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Matvarepriser

Hvorfor er prisen på matvarer nesten doblet?

Organisasjonen Norexit påstår i en stor annonse i lørdagens Klassekampen at de høye matvareprisene skyldes EØS-avtalen. Det er en merkelig påstand. Man trenger ikke være økonom for å forstå at mesteparten av prisstigningen skyldes svakere kronekurs. Krona var på sitt sterkeste rundt 2012. Da kostet en euro kr 7,24. Høsten 2017 var den rundt kr 9,50. I år har en euro kostet cirka kr 11,00. Over 50 prosent av norske matvarer i butikkene er importert og må betales hovedsakelig med euro. I tillegg er innenlandsk matproduksjon avhengig av importerte varer som gjødsel, maskiner, drivstoff og så videre. Alt dette må betales med en synkende krone. Når importerte matvarer som kaffe, korn og fisk også stiger mer enn forventet, kommer matprisene i norske butikker opp i nesten dobbel pris i løpet av siste 10–15 år. Kan ikke se at EØS-avtalen er årsaken til dette.

Kjekling

«En merke­lappenes mester»

Sigurd Allern takker i Klassekampen 17. september for min bursdagshilsen til hans 80-årsdag (Klassekampen, 5. september). Eks-redaktøren kaller meg for anledningen «Klassekampens hushistoriker». Som overskrift på sitt offentlige takkekort har Allern satt «En merkelappenes mester», som varierer en karakteristikk Jon Elster ga meg i en av våre polemikker. Jeg repliserer Allern, som jeg gjorde Elster den gang: «På seg selv kjenner man andre».

Tyskland

Koseprat med Stasi-Wolfgang

Klassekampen bringer 16. september et intervju med Wolfgang Schmidt, tidligere oberstløytnant i Ministerium für Statssicherheit (gjerne kalt Stasi) i staten Øst-Tyskland. Dessverre presterer journalisten å levere nærmest en koseprat med denne oberstløytnanten. Han samtaler med et menneske som brukte sin yrkeskarriere systematisk til å overvåke borgere som ville benytte fundamentale rettigheter, fremsi synspunkter som kunne gå på tvers av myndighetenes politikk. Konsekvens kunne være tap av borgerlige muligheter (utdannelse, arbeid etc.), i tusenvis av tilfeller også nedbrytende forhør og eventuelt fengsling. Men vi får høre hvor trist det var for herr Schmidt da DDR-regimet kollapset. Han hadde jo utsikt til forfremmelse til oberst! Tenk det! Etter statens sammenbrudd i 1989 har han tilsynelatende ikke angret på noe som helst av sitt arbeid. Han har derimot arbeidet iherdig mot den bakvaskelsen han og hans likesinnede er blitt utsatt for i det tyske samfunnet, kan vi lese i journalistens referat. Ja, bakvaskelse er noe Wolfgang Schmidt sannelig har god greie på, etter mer enn tretti år som trofast tjener i Stasi.