DebattTyskland

Koseprat med Stasi-Wolfgang

Klassekampen bringer 16. september et intervju med Wolfgang Schmidt, tidligere oberstløytnant i Ministerium für Statssicherheit (gjerne kalt Stasi) i staten Øst-Tyskland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Matvarepriser

Hvorfor er prisen på matvarer nesten doblet?

Organisasjonen Norexit påstår i en stor annonse i lørdagens Klassekampen at de høye matvareprisene skyldes EØS-avtalen. Det er en merkelig påstand. Man trenger ikke være økonom for å forstå at mesteparten av prisstigningen skyldes svakere kronekurs. Krona var på sitt sterkeste rundt 2012. Da kostet en euro kr 7,24. Høsten 2017 var den rundt kr 9,50. I år har en euro kostet cirka kr 11,00. Over 50 prosent av norske matvarer i butikkene er importert og må betales hovedsakelig med euro. I tillegg er innenlandsk matproduksjon avhengig av importerte varer som gjødsel, maskiner, drivstoff og så videre. Alt dette må betales med en synkende krone. Når importerte matvarer som kaffe, korn og fisk også stiger mer enn forventet, kommer matprisene i norske butikker opp i nesten dobbel pris i løpet av siste 10–15 år. Kan ikke se at EØS-avtalen er årsaken til dette.

Kjekling

«En merke­lappenes mester»

Sigurd Allern takker i Klassekampen 17. september for min bursdagshilsen til hans 80-årsdag (Klassekampen, 5. september). Eks-redaktøren kaller meg for anledningen «Klassekampens hushistoriker». Som overskrift på sitt offentlige takkekort har Allern satt «En merkelappenes mester», som varierer en karakteristikk Jon Elster ga meg i en av våre polemikker. Jeg repliserer Allern, som jeg gjorde Elster den gang: «På seg selv kjenner man andre».

Melkøya

Fra Fosen til Melkøya – en ny hengemyr

Da kraftløftet i Finnmark og elektrifiseringa av Melkøya ble proklamert i starten av kommunevalgkampen i 2023, fikk jeg hakeslepp. Hvordan kunne statsminister Støre og Trygve Slagsvold Vedum stå på en pressekonferanse å late som om en slik massiv energiutbygging i Finnmark var helt uproblematisk? Støre og Vedum proklamerte det bare et par måneder etter at de ble tvunget av hundrevis av samiske menneskerettighetsforkjempere i Oslo til å innrømme at det foregikk menneskerettighetsbrudd på Fosen. De valgte å gå inn for nye store energiutbygginger i Finnmark, uten å konsultere Sametinget eller reindrifta. Det var som om de holdt hendene foran øynene og trampet ut i nye menneskerettslige hengemyrer. Denne uka går rettssaken mellom Sametinget og Energidepartementet om elektrifisering av Melkøya for Borgarting lagmannsrett i Oslo. Bakteppet for saken er selvfølgelig regjeringens vedtatte kraft- og industriløft for Finnmark: Å bygge ut vindkraft gjennom et hurtigspor utenom vanlige saksbehandlingsregler, for å elektrifisere gassanlegget til Equinor på Melkøya. Tonen har endret seg litt siden de sto i Hammerfest og lanserte kraftløftet. Regjeringa har i ett års tid prøvd febrilsk å ro, gjennom å framstille det som om vedtaket om å elektrifisere Melkøya er helt frakoblet arbeidet med å bygge ut masse ny vindkraft i Finnmark.