Midt i musikkenIntervju

Hybriden lever!

Både jazzen og Berlin er død, synes Cimotas Håvard Wiik.

BARE SPØR: Vi utdanner for mange jazzmusikere i Norge, men det er i det minste fint for kulturskolene, synes Wiik (i midten). Foto: Karl Klaseie/Sonic Transmissions RecordsBARE SPØR: Vi utdanner for mange jazzmusikere i Norge, men det er i det minste fint for kulturskolene, synes Wiik (i midten). Foto: Karl Klaseie/Sonic Transmissions Records

Håvard Wiik, du er snart på vei til Oslo med fly, ettersom bandet ditt Cimota skal åpne sesongen på Victoria Nasjonale Jazzscene. Hvor er du nå?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.