I Klassekampen 22. august gir Jon Reidar Øyan, Aps medlem i Oslos helse- og sosialutvalg, et konkret innblikk i byrådets unnvikende håndtering av de pårørendes alarmerende opplysninger om uverdige forhold ved Uranienborghjemmet sykehjem, drevet av Smartlegen.
Allerede abonnent? Logg inn
Gisle Selnes og Eirik Løkke har hatt ein passiar om blant annet «rigginga» av nominasjonsvalet til demokratane i 2016. Etter litt feilsitering kulminerer Løkke med å seia at han ikkje «finner overbevisende dokumentasjon på, er at de lyktes med å manipulere velgerne til fordel for Clinton og dermed påvirket utfallet i avgjørende grad.» Det er interessant å dra dette som hovudkonklusjon. Valforsking vil veldig sjeldan hevda at den eine eller andre faktoren åleine er avgjerande. Eg vil seia at ei relevant tolking av at «DNS rigga valkampen til fordel for Clinton» må vera at «DNC greip inn i valet til fordel for Clinton på ein utilbørleg måte, i strid med ideal om eit fritt og rettvist val». Og dette synest dokumentert bortanfor all tvil. Løkke sitt «krav» til å måtta påvisa at dette «avgjorde» valet er umogleg å oppfylla uansett utan å vera inne i hovudet til millionar av veljarar. Argumentet synest å vera: «Det er lite interessant om nokon juksa, dersom ein ikkje kan påvisa at dette var avgjerande for utfallet.» Eit slikt nivå på krava ville skapa spennande tilstandar om det vart lagt til grunn. I media syntest det som gitt at Hillary skulle vinna.
Gaute LundTall gjør ikke alltid inntrykk. Men noen ganger er de så store at de blir et bilde. I løpet av de siste to månedene ble rundt ti millioner bøker ødelagt og brent i presise russiske angrep mot ukrainske forlag og trykkeriinfrastruktur, ifølge tall fra Det ukrainske bokinstituttet. Det tilsvarer omtrent hele det norske boksalget i 2025 (ifølge tall fra Bokhandlerforeningen ble det solgt 7,9 millioner papirbøker i Norge i løpet av året). Noen bruker ordet «bibliocide». IPA (den internasjonale forleggerorganisasjonen) har fordømt angrepene og gått ut med en appell om internasjonal støtte til de ukrainske forlagene. Noen forholder seg tause.
Yuliya PidlisnaI kommentaren «Fordelingsblindskap» (12. august) diskuterer Rune Skarstein forslag fra Skattekommisjonen (NOU 2026:9). I den forbindelse viser han til at kommisjonen anvender Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Konsum. I omtale av modellen etterlater Skarstein seg et inntrykk av at den generelt er lite egnet til å analysere fordelingsvirkninger av indirekte skatter, herunder merverdiavgifter. Det kan være nyttig med noen oppklarende merknader rundt det Skarstein skriver om modellen og Skattekommisjonens analyser. Hensikten her er ikke å ta stilling til Skattekommisjonens forslag, men å belyse hva modellen er utviklet for, og hvilke analyser den er egnet til å gjennomføre. For det første er modellen LOTTE-Konsum nettopp konstruert for å analysere fordelingsvirkninger av indirekte skatter, som merverdiavgift og særavgifter.
Odd Erik Nygård