På uteplassen til Odd Gunnar Tveit og kona Sigrun står et to meter høyt portrett av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. På plaketten under står det: «Ingen over, ingen ved siden.»
– Det er to kvinner i ditt liv, Odd Gunnar?
– Ja.
– Og Sylvi først?
– Nei, jeg ville skrive «utenom Sigrun», men hun ville ikke det.
Ekteparet bor på Steinsland i Birkenes kommune, sammen med en katt, en hane og 48 hvite italienere.
Området på tomta der portrettet står, kaller Tveit «Den himmelske blå plass». Tveit er lokallagsleder for Frp i Birkenes, og beundringen for formann Listhaug er ikke ny. For ti år siden, da Siv Jensen var partileder, innledet Tveit talen sin på Frps landsmøte slik: «Kjære landsmøte og kjære Siv, og vi i Aust-Agder, vi elsker Sylvi Listhaug. Det har vi alltid gjort.»
40 år i ørkenen
Landsmøtet i 2016 var preget av flyktningkrisa året før, og Sylvi Listhaug deltok som nyslått innvandrings- og integreringsminister. Det Tveit først og fremst hadde bitt seg merke i, var imidlertid at Venstre, den gang støtteparti for regjeringen, hadde gått inn for å øke avgiftene på drivstoff.
Daværende Venstre-leder Trine Skei Grande hadde helga før stilt seg undrende til at «folk går av hengslene om dieselprisen går opp med 50 øre».
Tveit, som hadde kjempet for lavere drivstoffpriser i 20 år, gikk nesten av hengslene og lurte på om dette regjeringssamarbeidet kostet mer enn det smakte. Men Frp er som Moses, mente han. «Moses og jødene hadde vandret i ørkenen i 40 år, sånn som oss i Frp. Frp har kommet med mange gode i forslag i nesten 40 år, men nesten alle har blitt nedstemt. Moses inntok jødeland, mens vi har inntatt regjeringskontorene», sa Tveit.
Frp ble i regjering i fire år til. Og nå, etter seks år på utsida, har partiet for alvor medvind igjen. I Birkenes gikk Frp fram med 20,6 prosentpoeng i stortingsvalget i 2025. Lokalpolitikken domineres av Senterpartiet og Høyre, som har hatt ordføreren i til sammen 55 av de 60 årene som har gått siden kommunen ble dannet.
– Det var jo Kristelig Folkeparti på pappa og sånn, men jeg syntes det var altfor sosialistisk, sier Tveit, som har vært Frp-medlem siden 1995.
– Hvordan da?
– Nei, med skatter og innvandring og sånt.
Basert på tall fra 2021 og 2025 har Klassekampen identifisert 16 kommuneklynger over hele landet, hvor Frp hadde spesielt stor framgang. Klyngen som Birkenes er en del av, strekker seg langs hele kysten i gamle Aust-Agder, et stykke inn i landet og ut til Kragerø.
Sylvi Listhaug, som lenge bar gullkors rundt halsen, har med andre ord tatt et stort jafs av bibelbeltet, et tradisjonelt kjerneområde for Kristelig Folkeparti. I Birkenes har KrF fortsatt en dalende trend som har vart siden toppnoteringen i 2001, da partiet fikk 29,7 prosent oppslutning. Ved valget i fjor landet partiet på skarve 13,2 prosent.
«Land of the free»
Det er ikke bare politikken som er blå hjemme hos Tveit. Faktisk er det meste på tunet blått, med hovedhuset som et unntak.
62-åringen er en ivrig løper, og har løpt nesten 400 maraton. Fortsatt løper han de 42 på tre og en halv time. Hvert år arrangerer han sitt eget maraton, hvor løypa markeres av et utall blå skilt, og i 2018 var det Sylvi Listhaug som delte ut premiene.
Hjemmet til Tveit vitner om en interesse for USA. På en plakat står det «Trump train – Back on track», noe Tveit begrunner med at Trump er «bra for kristenfolk».
Her suser Frp framover. Firebarnsmora tror hun veit hvorfor.
Frps lokallag har doblet seg, og det er ikke uten drahjelp fra Ap-regjeringen
Frustrasjonen sitter løst i Listhaug-land: – Det snakkes og det snakkes
Da Klassekampen besøkte en Trump-valgvake i Lillesand i 2024, var Tveit en av de som var til stede. I garasjen hans, som også er blå, står en amerikansk bil, en elektrisk Ford Mustang med registreringsnummer «TVEIT».
– Vil du egentlig ha litt mer amerikansk politikk?
– Jeg var jo voldsomt begeistra for Reagan, men jeg har aldri vært i Amerika.
– Hvorfor denne fascinasjonen, da?
– Det er vel denne friheten. Her må du søke bare du skal bygge et lite hus, men det gjør jo ikke jeg. Det er bare en liten garasje, så vi har ikke brydd oss med å søke.
Netanyahu får terningkast seks
I gangen hjemme i Steinsbygda henger et handlenett med Frp-logoen og et israelsk flagg. I likhet med flere av sine partifeller er Tveit Israel-venn.
– Det virker som om mange tidligere Israel-støttespillere synes det har gått for langt. Hvorfor støtter du fortsatt Israel?
– De har jo rett på et hjemland, de òg.
Han anslår at spørsmålet deler kommunen omtrent på midten.
– Hvis du skal trille terning på Netanyahu?
– Seks. Jeg liker han, men jeg må ikke fronte det for mye, for det er så mye motstand.
Frp er det norske partiet som er tydeligst i sin støtte til Israel. I partiprogrammet for 2025–2029 ønsker Frp økt samarbeid og samhandel med Israel, strengere betingelser for støtte til palestinske aktører og å flytte den norske ambassaden til Jerusalem.
Tveit er styreleder i bedehuset, hvor han også møtte kona si. Der har han gått i 50 år. At bedehuskulturen står sterkt i Agder, er nok også en årsak til at Israel-støtten har så gode levekår i denne delen av landet, tror han.
Ordner opp selv
Samtidig er det ikke bare bedehusene som rommer kristendommen her. En vanlig søndag anslår sokneprest Frode Eikrem at omtrent 200 personer lytter til prekenen hans i Birkenes kirke. I soknet har 500 frivillige, nær en tidel av kommunen, tatt på seg ulike oppgaver for kirka.
Eikrem har på seg grå presteskjorte, med den karakteristiske kragen. På brystet har den åpne jakka hans en steilende motorsykkel med kors i motoren fordi troa er drivkrafta. Ryggen har påskriften «Frode Prest». Jakka er fra trialklubben han var med på å starte, og sykkelen han bruker til å forsere hindringer i trial-løypa, står på hengeren. Den har vært med på gudstjeneste på banen flere ganger.
– Folk her er interessert i motor, sier han.
For Eikrem har trialklubben vært en fin måte å få kontakt med folk på. Det er også en fordel å gjøre som Sylvi, å komme i en litt interessant bil, for da har man en inngang til å snakke litt motor.
– Så prøver jeg å dra inn litt kirke-ting samtidig, sier han.
Ifølge Eikrem står den personlige friheten høyt her. Folk har romslige tomter, gjerne en gård, selv om det sjelden er hovedinntekten. Man ordner opp sammen, uten at stat eller kommune trenger å blandes inn.
– Kanskje bygda Vegusdal er stjerneeksempelet, legger han til.
I Vegusdal er både nærbutikk og bensinpumpe eid av lokalbefolkningen, som gikk sammen da den gamle pumpa kortsluttet og butikken sto i fare for å legges ned. Bygda har også spleiset på kulturskolens konsertflygel.
– Vi finner ut av det sjøl, sier Eikrem.
Å ha det greit
Uenighet tar ikke så stor plass i Birkenes, ifølge presten. Folk er mest opptatt av å «ha det greit». Den norske kirke samarbeider godt med pinsevennene, bedehuset og frikirka om arrangementer og av og til gudstjenester.
– Vi har ikke de store skillelinjene og de store debattene. Israel-spørsmålet er ikke noe særlig stort tema her. Jeg har aldri hørt noe særlig at folk tar det opp og vil diskutere med presten, sier han.
Eikrem er langt fra frikirkelig, men betegner seg som «litt verdikonservativ, som mange her». Han har reservert seg mot likekjønnet vigsel, noe som skapte rabalder noen år tilbake.
– Jeg er veldig stolt av at vi har ordninger her i landet der folk kan leve det livet de vil. Og i kirka, at vi har blitt enige om at det er greit – der er det gode sørlandsuttrykket igjen – at det er greit å være uenig på det spørsmålet. Jeg har noen kollegaer som ikke er så langt unna, og de kan ta det, hvis det skulle trengs. Alle skal være velkommen uansett.
Strømpriser rammer glassfiber
Rundt kirkegården bukter Topdalselva seg, og følger man den drøyt tre kilometer motstrøms, i retning kommunesenteret, kommer man til bedriften 3B. Her jobber omtrent fem prosent av befolkningen i Birkenes.
Fra hvite siloer på utsida av fabrikkbygget, hentes mineralblandinger inn til store ovner. På 1400 grader blir pulveret til flytende glass av ulike typer, alt etter hva glassfiberen skal brukes til. Glasset trekkes ut til tråder på bare noen mikrometer – omtrent en tredel av et menneskehår. Trådene kjøles ned og påføres et belegg. Så tvinnes trådene sammen, 4000 av gangen, før de spoles opp.
I dag har Høyre ordføreren i Birkenes. I 2015 vant imidlertid Arbeiderpartiet kommunevalget for første og foreløpig siste gang. Bemanningskoordinator Anders Christiansen ved 3B satt som ordfører i én periode.
Det er lenge siden han fikk gullklokke for lang og tro tjeneste på fabrikken, der han har jobbet siden 1985. I den perioden ble produksjonen tidoblet.
De siste par årene har imidlertid vært tunge. Det siste offentliggjorte regnskapet er fra 2024 og viser et underskudd på 100 millioner kroner.
– Tallene blir ikke noe fine nå heller, sier Christiansen.
Fabrikken har blitt truffet av en dobbel storm. Christiansen tilskriver konkurranse fra Kina størsteparten av underskuddet, mens resten skyldes høye strømpriser – og at glassfiberproduksjon krever mye strøm.
– La oss si vi betaler 40 millioner mer i året for strøm enn før, sier han.
– Opplever folk at de har utrygge jobber?
– Nei.
– Gjør du det?
– Ja, det gjør jeg.
Når de andre ansatte ikke er bekymra, er det fordi de ikke er klar over hvor dårlig bedriften går, tror Christiansen. Kommunestyret tar heller ikke innover seg hva som ville skjedd hvis bedriften forsvant, mener han.
«Det er egentlig litt rart, når du tenker på at vi er en av de største industrikommunene i forhold til folketall, at Arbeiderpartiet aldri har stått sterkt.»
— Anders Christiansen, bemanningskoordinator ved 3B
– Vi har 28 nasjonaliteter her, og er en smeltedigel når det kommer til det å integrere folk. Vi kan i utgangspunktet ta inn folk rett fra gata, hvis det er noen gode evner, sier Christiansen.
Han forklarer at de årlig tar inn 70–80 ferievikarer. Noen av dem står og laster ferdige spoler på en robot som kjører fram og tilbake inne på fabrikkgulvet, før de setter på nye hylser slik at alt er klart for neste spole.
Det meste av glassfiberen de produserer, brukes til å lage vindmølleblader. Fabrikken er eneste produsent i Nord-Europa.
– Hvis vi blir lagt ned, og du er avhengig av å kjøpe tingene fra Kina, så har jo de et like stort balletak på oss som det Putin hadde med gassen. Du kan ikke begynne å bygge ut havvind hvis du ikke har tilgang til glassfiber.
Christiansen er stadig Ap-mann, og det vil han fortsette å være. De han jobber med, stemmer derimot litt av hvert.
– Det er egentlig litt rart, når du tenker på at vi er en av de største industrikommunene i forhold til folketall, at Arbeiderpartiet aldri har stått sterkt. Det er litt trist, egentlig.
3B ble etablert på slutten av 70-tallet, og det var kanskje for seint til at arbeiderbevegelsen fikk skikkelig fotfeste, tror Christiansen. Men det merkes på andre måter at kommunen er den i Agder med høyest andel industriarbeidsplasser. Fordelen er at det gir nettopp arbeidsplasser.
– Men det er en skattesvak kommune, for det er ikke så høye inntekter i industrien som en del andre steder, sier han.
Sløseri
Silje Bjørnarå Drangsholt leder Høyres kommunestyregruppe i Birkenes, og nettopp dårlig kommuneøkonomi er noe av det hun peker på som forklaring på Frps framgang. Hun tror folk blir provosert når de ser hva staten bruker penger på, når de samtidig betaler eiendomsskatt til en kommune som bare så vidt klarer å levere de mest grunnleggende tjenestene.
Kommunen går omtrent i null, samtidig som gjelda er høy og gjør kommunen sårbar for renteendringer. De frie reservene, som kan brukes til å tette budsjettsprekker, er bare én prosent av kommunens inntekter – under en tidel av landsgjennomsnittet. Drangsholt tror ikke det er lenge til de havner på den fryktede Robek-lista over kommuner som er satt under statlig administrasjon.
«Det er flere som sier at de gjerne skulle betalt eiendomsskatten hvis de ikke så at det sildra og fossa ut til det ene og det andre.»
— Silje Bjørnarå Drangsholt, leder av Høyres kommunestyregruppe i Birkenes
– Folk ser jo ting rundt seg. De sakene som har vært oppe, regjeringskvartalet, de hiver ut penger, subsidier til havvind så det detter ut. Masse sløseri. Så opplever vanlige folk at mamma skal inn på heimen, og hun er dement og får ikke oppfølgingen hun trenger. Da er det helt menneskelig å tenke «men det har du råd til».
Når du har politikere som lover bot og bedring og slutt på sløseriet, tror hun folk stiller seg spørsmålet: «Blir det bedre med denne personen ved roret?»
– Det er flere som sier at de gjerne skulle betalt eiendomsskatten hvis de ikke så at det sildra og fossa ut til det ene og det andre, sier hun.
USA-linken
Olav Nilsen fra nabokommunen Iveland har truffet kameraten Tom Rune Dalholt på kafeen. De har hvert sitt glass med sugerør foran seg.
Nilsen har på seg Jerusalem-caps og Tom Rune Dalholt en Maga-caps. Den fikk han av en kamerat fra Birkeland som har bosatt seg i USA.
– Han har bodd der i 30 år. Og han driver næring innen automobil og den bransjen der – jeg har i grunnen et stort nettverk og en stor familie i Florida. Og han sier nyhetene her hjemme og nyhetene der er veldig forskjellige. Spesielt fake news-TV 2. Det er ikke veldig i nærheten. Jeg ser gjerne danske nyheter på TV-en og BBC, sier Dalholt.
Også Nilsen har familie i USA. Det er ganske vanlig på Sørlandet fordi utvandringen har vært så stor herfra. Nilsen tror det har betydning for folks meninger.
– Dermed så er jo tilknytningen til USA mye sterkere. Det gjør nok også, som han er inne på, at vi får litt annen input, kanskje fra vår familie. Vi følger litt med på litt andre typer medier, sier han.
Begge to kjenner Odd Gunnar Tveit. Nilsen har gått i samme bedehus som ham fra barnsbein av.
– Han er fem år yngre enn meg, men vi har hatt mye med hverandre å gjøre. Så da han feiret sin 60-årsdag på Grovane bedhus, så hadde jeg ordna en hilsen fra Sylvi Listhaug, selvfølgelig, sier han.
I likhet med Tveit er de to karene på kafeen brennende opptatt av Israel. Nilsen skulle egentlig vært i Jerusalem i mai, men det ble utsatt på ubestemt tid på grunn av Iran-krigen. For dem handler det i stor grad om tro.
– Det er vår identitet, egentlig. 95 prosent av bibelen er skrevet av jøder. Vår historie er en del av deres historie. Så må du se det i relasjon til andre verdenskrig og det forferdelige i at seks millioner jøder ble drept, sier Nilsen.
– Men når dere ser hva som har skjedd på Gaza, hvor Israel har drept 75.000 sivile, over 20.000 barn, står dere likevel last og brast med …
– Jeg gjør jo det, men altså … Dette er en krig som har vart, vel, siden tidenes morgen, men nå begynte jo de nå sist, med å kidnappe og drepe barn. Det som kom i ettertid, er ikke veldig bra fra noen side, men der begynte det, og de viste jo et hat, sier Dalholt.
Vanlige folks behov
Dalholt kommer til å stemme Høyre til neste år, og det handler mest om at han har et godt forhold til dagens ordfører. Da han bodde i Lillesand, stemte han SV, fordi han syntes deres kandidat var bra for kommunen.
Hadde Nilsen bodd i Birkenes kommune, skulle han gjerne stemt på Frp med Tveit i spissen. Forrige valg stemte han Kristelig Folkeparti, etter en årrekke som svoren Høyre-mann.
– Etter mitt syn så har Høyre egentlig blitt snevret inn til et parti for særinteresser og for ting som i hvert fall for oss er helt perifert. Og som samtidig strider mot alt det jeg støtter i forhold til synet på familien, ekteskap og disse tingene her.
Nilsen siterer en lokalpolitiker i Vennesla på at «Høyre må slutte med pride og woke og begynne med politikk».
– Men det høres jo ut som du synes pride er politikk, at disse verdispørsmålene er politiske?
– Det er riktig at det er politikk på en måte, men hva som betyr noe for folk i hverdagen, det tviler jeg på. For eksempel her på bygda, så er det bensinpriser, det er spørsmål om strømpriser, det er spørsmål om vanlige ting som opptar folk i hverdagen. Der har Frp vært mye bedre på å treffe vanlige folks behov og tanker.
Olav Nilsen oppsummerer sin analyse slik:
– Forklaringen på at Frp står veldig sterkt her, det er verdispørsmål, tilknytningen til USA og veldig sterk støtte til Midtøstens eneste demokrati Israel.
