Filosofi

En stridbar humanist

Hans Skjervheim kjempet med nebb og klør mot et instrumentelt syn på mennesket – og for den likestilte, demokratiske samtalen.

VETT OG FORSTAND: Hans Skjervheim ble en uomgjengelig figur i norsk åndsliv. I høst ville filosofen fylt 100 år. Foto: Per Svensson, Aftenposten/NTBVETT OG FORSTAND: Hans Skjervheim ble en uomgjengelig figur i norsk åndsliv. I høst ville filosofen fylt 100 år. Foto: Per Svensson, Aftenposten/NTB

I essayet «Deltakar og tilskodar» (1957) går Hans Skjervheim i rette med det han kaller objektivering. Det betyr å forholde seg til mennesker som objekter: «Ein gjer den andre til eit faktum, ein ting i si verd.» Tendensen har røtter i opplysningstida, men får en blomstring i takt med at de positivistiske vitenskapene vinner terreng. Ifølge Skjerv­heim er den utbredt innen psykologi og sosiologi, som gjør mennesker til kasus man kan analysere på avstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

På sengekanten

Bjørn Haugstad, leder av Felles­skole­ut­valget

Kringsjå

Det ropes opp om uansvar­lighet når vanlige lønns­ta­kere kompen­seres for dyrtid og et dysfunk­sjonelt strøm­mar­ked. Skyhøye leder­løn­ninger og milli­ard­ut­gifter til byråkrati og regel­ryt­teri forbigås derimot i stillhet.

På sengekanten

Bodil ­Stenseth, historiker og forfatter