Filosofi

En stridbar humanist

Hans Skjervheim kjempet med nebb og klør mot et instrumentelt syn på mennesket – og for den likestilte, demokratiske samtalen.

VETT OG FORSTAND: Hans Skjervheim ble en uomgjengelig figur i norsk åndsliv. I høst ville filosofen fylt 100 år. Foto: Per Svensson, Aftenposten/NTBVETT OG FORSTAND: Hans Skjervheim ble en uomgjengelig figur i norsk åndsliv. I høst ville filosofen fylt 100 år. Foto: Per Svensson, Aftenposten/NTB

I essayet «Deltakar og tilskodar» (1957) går Hans Skjervheim i rette med det han kaller objektivering. Det betyr å forholde seg til mennesker som objekter: «Ein gjer den andre til eit faktum, ein ting i si verd.» Tendensen har røtter i opplysningstida, men får en blomstring i takt med at de positivistiske vitenskapene vinner terreng. Ifølge Skjerv­heim er den utbredt innen psykologi og sosiologi, som gjør mennesker til kasus man kan analysere på avstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Filosofi

1980-årenes franske teori var som en euforisk rus.

Kringsjå

Torbjørn Røe Isaksen har skrevet bok om Magas tiltrek­nings­kraft.

På sengekanten

... men pressemann og konge­bio­graf Harald Stanghelle klager ikke.