Denne høsten setter Den Nationale Scene opp en «historisk ukorrekt» humormusikal av Dagfinn Lyngbø og Vemund Vik om da svartedauden kom til Bergen.
Teateret har fått foto- og designbyrået Hansen & Boström til å lage forestillingsplakaten. Jonas Vikne Bostrøm står bak plakaten, og bekrefter i en e-post til Klassekampen at han har brukt kunstig intelligens i utviklingen av bildet.
Dét kommer ikke som noe sjokk på den bergensbaserte illustratøren Gunvor Rasmussen.
– Det er helt åpenbart at det er brukt kunstig intelligens. Her har de prøvd å kopiere en tydelig kunsthistorisk stil à la «Lystens hage» av Hieronymus Bosch, sier hun.
– De må trekke plakaten
På nettsida til teateret er det ikke opplyst om hvem som har laget plakaten, og heller ikke at bildet er blitt til ved hjelp av kunstig intelligens.
Rasmussen er engasjert i aksjonsgruppa KIKI Norge (Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig intelligens). Hun sier KI-verktøyene er blitt såpass gode at det kan være vanskelig å se når det er blitt brukt.
– Hvordan er det tydelig at det er brukt kunstig intelligens her?
– Det er så mye rot i bildet, og det var det ikke i de gamle bildene de prøver å etterlikne. Hver eneste lille prikk betydde noe. Jeg ser det på hendene til rottefigurene, de er litt utydelige og smelter sammen med drikkebegrene. Øret til dama ved bordet er det også noe rart med, sier Rasmussen.
Den Nationale Scene får i år 169 millioner kroner over statsbudsjettet. Rasmussen mener teateret av den grunn har et ekstra ansvar for å bruke menneskeskapt kunst.
– De bør benytte seg av kunstneriske krefter som finnes i Bergen med de midlene de har fått.
– Hva må teateret gjøre nå?
– De må få igjen pengene fra designbyrået, trekke plakaten og hyre en bergenser som Kim Holm eller Anders Røkkum, som har et passende uttrykk. Eller så må de i det minste merke plakaten med et stort klistremerke der det står at det er brukt kunstig intelligens, sier Ramsussen.
– Vi sparer tid
På spørsmål om ikke Den Nationale Scene som statsstøttet institusjon bør droppe KI-bilder, svarer teatersjef Solrun Toft Iversen at de bruker mye tid på å diskutere dette.
– Vi bør være ekstremt bevisste på at KI ikke skal erstatte kreativt arbeid, men være et verktøy.
Teateret bekrefter at det også er blitt brukt kunstig intelligens i utviklingen av plakaten til forestillingen «Julekort fra Engen» fra i fjor.
I dette tilfellet var det teaterets egne designer som brukte KI i ulike deler av bildet. Bakgrunnen er KI-generert, det samme er toppen av julekula og trærne.
– Hvor mye bruker dere kunstig intelligens?
– Vi bruker det i grafisk design til blant annet å flytte titler eller legge inn bilder av skuespiller på ulike bakgrunner. Det er et hjelpemiddel som gjør at vi sparer tid. Vi er veldig opptatt av å ikke bruke KI-generert tekst, fordi det ligger så tett opp til det vi jobber med her på huset, sier Iversen.
Skal lage KI-regler
Helga Magnussen, markedssjef ved teateret, sier at de er klar over at Hansen & Boström bruker kunstig intelligens som verktøy.
– Men dette er ikke den offisielle plakaten. Vi lager av og til midlertidige plakater når vi skal lansere programmet. Vi skal ta nye bilder sammen med skuespillerne og Hansen & Boström i begynnelsen av september, sier Magnussen.
– Hvorfor er det ikke merket at det er brukt KI til å lage plakaten?
– Vi jobber med å utarbeide en KI-policy for hvordan og når vi skal merke at materiell er delvis produsert med kunstig intelligens.
«Teatret må få igjen pengene fra designbyrået, trekke plakaten og hyre en bergenser.»
— Gunvor Rasmussen, illustratør
Tekselskapene vinner
Lene Renneflott, daglig leder i Grafill, sier at de forventer at statlige kulturinstitusjoner utviser ekstra varsomhet i sin bruk av kunstig intelligens.
Hun påpeker videre at det er godt kjent at materialet som generativ KI er trent på, er stjålet.
– Inntektene går utelukkende til de store tekselskapene på bekostning av de illustratørene og andre visuelle skapere hvis verk – uten samtykke og kompensasjon – har blitt benyttet i opptreningen av bildegeneratorene.
I tillegg taper illustratører og designere oppdrag til fordel for gratis KI-genererte bilder, sier hun.
– Dette er ikke bare et økonomisk problem for den enkelte illustratør. Det er også et samfunnsøkonomisk problem som utgjør en fare for opphavsretten og kan bidra til et kulturelt og kunstnerisk fattigere samfunn, sier Renneflott.
Elementer er KI-generert
Jonas Vikne Bostrøm i Hansen & Boström står bak plakaten til «1349 – Det kom et skip til Bjørgvin». Han skriver i en e-post at bildet ikke er KI-generert.
«Plakaten er bygget opp som en kompositt – en collage der enkeltelementer er generert med KI og deretter satt sammen, bearbeidet og komponert av oss til det ferdige bildet», skriver Bostrøm.
– Dere tar mye bilder for teateret. Hvorfor var det nødvendig å bruke KI til akkurat denne forestillingen?
«Vi fotograferer så godt som alle forestillingsuttrykk for DNS med skuespillerne, og det kommer vi til å fortsette med da dette er den generelle retningen vi jobber etter med DNS. Men den jobben gjøres når visuell retning og rollebesetning som regel er på plass. Plakaten i dette tilfellet har fungert som en teaser i perioden før dette var avklart», skriver han.
