Venstresida har framstått altfor skeptisk til å ta grep som skal minske sykefraværet, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Nå har han invitert Klassekampen til helsedepartementet for å advare mot konsekvensene.
– Sykefraværet er for høyt. Og når så mange på venstresida tar avstand fra tiltakene, underkjenner man hele problemet og sender i verste fall ballen over til høyresida, sier Vestre.
Vestre, som også er nestleder i Ap, peker særlig på sine egne budsjettpartnerne i Rødt og SV. Han mener den breie venstresida er enig i at sykefraværet har nådd et uholdbart nivå, men at de skygger banen når tiltak kommer på plass.
– Vi, venstresida, som er velferdsstatens fremste forsvarere og mener at ingen skal stå med lua i hånda, må også være selvkritiske til hvordan velferdsstaten fungerer. Venstresida må eie problemet, og vi må eie løsningen.
Sykelønna kan stå i fare, mener Vestre.
– Vi risikerer at høyresidas premisser preger debatten, og at et annet politisk flertall en gang står i en situasjon der de rokker ved helt fundamentale deler av det norske sosiale sikkerhetsnettet, som å som å fjerne full sykelønn.
Har flere endringer
I dag er sykelønna på akkurat det samme en tjener i arbeid det første året en sykemeldes. Den retten understreker Vestre at Ap ikke skal røre.
– Svekker man sykelønna, vil det aller mest gå utover de som har minst og de mest krevende jobbene, og vil bidra til større forskjeller i Norge. Da må vi løse problemet før høyresida får vinne fram i debatten, sier Vestre.
Men to endringer i sykelønnsordningen har Ap-regjeringen gjennomført i avtale med Legeforeningen:
- Regjeringens nye legetakster belønner fastleger når de bruker gradert sykemelding framfor full sykemelding.
- Gradert sykemelding skal bli hovedregelen, og fastleger skal dokumentere at de har vurdert arbeidsevne hvis de skriver ut full sykemelding.
Og flere har de foreslått:
– Regjeringen har hatt på høring forslag om at arbeidsgivere i større grad må tilrettelegge på arbeidsplassen, men også at arbeidstakere i kortere perioder må kunne være forberedt på å gjøre litt andre oppgaver på jobben, dersom de har helse til det.
15 milliarder i året
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har sykefraværet blant de i arbeid vært på 6,37 prosent siden 2000. Men fra 2013 til koronapandemien lå alle kvartal, utenom et, godt under 6 prosent.
– Siste kvartal var de på 6,6 prosent. Det er jo ikke historisk så høyt?
«Venstresida må også være selvkritiske til hvordan velferdsstaten fungerer.»
— Jan Christan Vestre (Ap), helseminister
– Vi ligger omtrent 1 prosentpoeng over det vi hadde før pandemien. Det er om lag 25 tusen årsverk eller en gevinst for samfunnet på 15 milliarder kroner hvis vi kommer tilbake. Det er ganske mye velferd, og vi har dessuten et stort behov for arbeidskraft i offentlig og privat sektor, svarer Vestre.
– Er ikke det å tenke at sykelønnsordningen må endres, å akseptere høyresidas premisser i denne debatten?
– Det er jeg helt uenig i. Sykelønna skal vi ikke røre, men sykefraværet må ned. LO sier det ikke er noe tvil om at sykefraværet er for høyt, og når jeg treffer tillitsvalgte, er de svært opptatt av at vi skal ta det på alvor.
– Enkelte yrkesgrupper har særlig høyt sykefravær, som i helsesektoren. Er det mer naturlig for venstresida å ta tak i det?
– Det er kjempeviktig, og noe vi allerede er fullt i gang med å se på, sier Vestre og ramser opp tiltak som mer tilrettelegging for småbarnsforeldre og de som nærmer seg pensjonsalder, høyere grunnbemanning, redusert lederspenn og mer oppfølging fra ledere.
«Svekkende rettigheter»
Partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen er ikke enig i Vestres varsko om venstresida.
«Jeg syns det er skuffende at Vestre kjøper premisset fra høyresida om at svekkede rettigheter for arbeidsfolk er det eneste som kan ‘få ned sykefraværet’», skriver hun i en e-post til Klassekampen.
Martinussen vil gjerne ha regjeringen med på sine løsninger, som er «å forebygge sykdom, redusere helseskadelig belastning i arbeidslivet og øke kapasiteten i helsevesenet».
