Essay

Språkets makt

Vi snakker nesten alltid feil når vi snakker om ytringsfrihet. Hvordan forandre det?

Trygve Riiser Gundersen
Av med hodet: Et håndkolorert kistebrev viser den grufulle henrettelsen og kvarteringen av Johann Friedrich Struensee og hans venn og allierte Enevold Brandt i København i 1772. Struensee ervervet seg kongens makt og innførte uinnskrenket trykkefrihet i Danmark-Norge i 1770. Illustrasjon: Wikimedia CommonsAv med hodet: Et håndkolorert kistebrev viser den grufulle henrettelsen og kvarteringen av Johann Friedrich Struensee og hans venn og allierte Enevold Brandt i København i 1772. Struensee ervervet seg kongens makt og innførte uinnskrenket trykkefrihet i Danmark-Norge i 1770. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Ytringsfrihet: Bare ordet kan være nok til å få det til å velte seg i en. Ikke noe begrep har vi krangla så mye om de siste tiårene. Det har vært brukt som kamprop, parole, forsvarsvåpen, angrepsvåpen, krigssone, hundefløyte – det har blitt definert og redefinert, underforstått og overforstått. Men hvor kan vi starte en historie om ytringsfrihet i Norge? For eksempel her: tre forskjellige hendelser. Du vet det ikke ennå, men de henger sammen – de utgjør på et vis én begivenhet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.