Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier. Som Gunnes skriver, viser saken hvor staten tapte mot Jehovas vitner hvor galt det kan bli med dagens lovverk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn