DebattBistand

Feil grunnlag for kutt i global utdanning

I sommer kunngjorde Ap-regjeringen i Klassekampen at den kutter støtten til verdens største globale utdanningsfond (GPE). Utviklingsminister Åsmund Aukrust begrunnet beslutningen med at to tredeler av midlene går til mellominntektsland, og at pengene heller bør kanaliseres gjennom organisasjoner som Unicef eller Redd Barna. Begge argumentene bommer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Flykvoter

Flykvoter – en dårlig ide!

Maria Tøsse Pihlstrøm (11. august) har intensjoner og ambisjoner som jeg fullt ut deler, men jeg er ganske sikker på at det å innføre kvoter snarere vil øke Frps oppslutning. Det er vanskelig å lage kvotesystemer som ikke virker firkanta for de som flyr og ødelegger deres «frihet». De som ikke flyr selv vil ikke få med andre til å støtte ordningen, så da har et forslag om kvoter ingen sjanse til å bli vedtatt. En bedre idé er å legge en høy og stigende avgift på flybensin. Da vil de som «må» fly ta regninga og begynne å etterspørre et høyhastighetsnattog til Provence, Alicante og Aten. Hvis man deler ut avgiftsinntektene med en lik andel til alle, så vil de som ikke flyr få en ren netto inntektsøkning, en klimabonus.

Islam

Islam for dummies

Jeg reagerer sterkt på Unge Venstres utspill om å gjøre statsstøtte til et teologisk pressmiddel. Forslaget om å kutte statsstøtten til muslimske trossamfunn rammer nettopp de miljøene som faktisk forsøker å drive endring. Å tro at en verdensreligion blir mer progressiv av at noen truer med pengesekken, er politisk latskap og en avsporing. Det samme gjelder stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelse i Dagsavisen om at skeive muslimer bør kunne gifte seg i moskeen, som i Den norske kirke. Gharahkhanis ønske bygger på en grunnleggende feil antakelse: at moskeen er en kirke. Islam har nemlig ingen vigselsinstitusjon, presteskap, kirkelige hierarkier og ingen organer som kan vedta teologiske endringer. Imamer kan ha vigselsrett i Norge, men kun når trossamfunnet søker om det.

Ole brumm

Brumm, feil igjen

Til stadighet blir det begått sitatfusk når folk henviser til min gode venn gjennom et langt liv, Ole Brumm. Folk skriver «ja takk, begge deler» og antyder grådighet, slik for eksempel Robert Sørensen gjør i gårsdagens avis. Hele sitatet går sånn i Tor Åge Bringværds og Marianne Koch Knudsens eminente, kompletterte og reviderte oversettelse fra 1993: «Brumm likte alltid litt noe ved elevetiden om formiddagen, og han ble svært glad da han så at Sprett dekket bordet med tallerkener og krus. Og da Sprett spurte: ‘Vil du ha honning eller boksemelk til bødet?’ ble Brumm så glad at han svarte: ‘Begge deler.’ Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: ‘Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.’ (Min utheving.) Ole Brumm har altså aldri sagt: «Ja takk, begge deler.» Nå må vi få en slutt på dette!.