Takk til Svein Ølnes’ oppklarende bemerkninger i Klassekampen 7. august rundt bruk av bitcoin i kriminell virksomhet. Jeg tittet nærmere på den rapporten han siterte fra. Her finner man undertitler som «Stolen funds and scams still prolific», opplysninger som at 2024 var er rekordår for tilfang av «illicit» aktører og at i fjor ble 3,4 milliarder dollar kryptopenger stjålet. Alt sammen ytterst spennende lesning. De tall Ølnes siterer for lyssky transaksjoner, er de sakene som Chainalysis har klart å bekrefte som lyssky. Hvilken andel disse utgjør av den totale mengden lyssky virksomhet i systemet, blir gjetning. Et dagsaktuelt eksempel er datalekkasjen som rammet Lillestrøm for noen dager siden.
Lars ReinertsenJournalisten skrev et innlegg om at det ikke er behov for faktasjekk, men kan det virkelig stemme at innlegget er basert på en stor faktafeil? Kari Kristensen har et godt poeng når hun skriver at journalistikken til Faktisk.no ligner på fotballens VAR. Den følelsen har av og til krøpet over meg også, når vi har analysert detaljer i bilder og videoer etter bevis på hvem som sto bak bomben som traff barneskolen i Iran, for eksempel. Der stopper nok også enigheten. Kristensen kaller Faktisk.no for et sannhetsministerium. George Orwells sannhetsministerie manipulerte befolkningen ved å spre propaganda, presentere løgner som fakta og skjule kildene sine. Altså det motsatte av vårt formål. Redaksjonen ble startet fordi de norske mediehusene hadde et behov for å møte falske påstander med noe. I dag er vårt fokus mindre på løsrevne politiske ytringer, og mer på å avdekke falskt innhold som spres på sosiale medier.
Runa Victoria EngenSom journalist, redaktør og kritiker har jeg i femti år fulgt Kulturrådet – deres gjøren og laden og deres seminarer og lignende, hvor jeg også har bidratt. År for år har jeg blitt mer og mer forundret over deres behandling av søknader, deres stadig mer uforståelige vurderinger og begrunnelser (i den grad noe slikt har vært å finne). I alt det etter hvert tilnærmet totalt uforutsigbare, er bare én ting blitt stadig mer forutsigbart: Har du et bein innenfor, som medlem av et eller annet utvalg, kan du føle deg trygg, da utsettes ikke din søknad for altfor kritiske vurderinger. Nå har Kulturrådet med sin behandling av Verdensteatret nådd nok et bunnivå. Skjønner de ikke hva det kompaniet representerer, eller vil de ikke skjønne det? Fra min posisjon i provinsen har jeg hatt gleden av å se mange av oppsetningene deres og anmelde noen av dem. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har forstått alt jeg har sett, men jeg har gått beriket fra hver eneste oppsetning. Verdensteatret står for det dristige, det fornyende, det utfordrende og overraskende – mye av det du aldri får oppleve på våre institusjonsteatre.
Jan H. Landro