Som journalist, redaktør og kritiker har jeg i femti år fulgt Kulturrådet – deres gjøren og laden og deres seminarer og lignende, hvor jeg også har bidratt. År for år har jeg blitt mer og mer forundret over deres behandling av søknader, deres stadig mer uforståelige vurderinger og begrunnelser (i den grad noe slikt har vært å finne). I alt det etter hvert tilnærmet totalt uforutsigbare, er bare én ting blitt stadig mer forutsigbart: Har du et bein innenfor, som medlem av et eller annet utvalg, kan du føle deg trygg, da utsettes ikke din søknad for altfor kritiske vurderinger.