Når lærartettheit blir eit lokalt budsjett­spørsmål

Å dra Berliner-­kortet

Politiske diskusjoner om hvordan vi forhindrer ekstremisme og terror bør være en naturlig del av samfunnsdebatten. Det blir umulig når diskusjonen blir møtt med at man trekker et såkalt «kort», utelukkende fordi man bruker erfaringene fra de terrorangrepene enten vårt eget eller våre naboland har blitt rammet av. Sist ut er leder av Rødt Time og Klepp. I sitt nokså nedrige innlegg i Klassekampen virker det som om Olav Magne Voll forsøker å ta i bruk flest mulig hersketeknikker på kortest tid. Det lykkes han godt med. Ikke bare blir alderen min brukt mot meg, men Rødt-politikeren sår også tvil om hvorvidt jeg er et opplyst menneske. Klassekampens lesere kan jo selv ta stilling til hvorvidt de opplever denne formen for debatt som opplysende. Mer alvorlig er derimot beskyldningen om å bruke offer for terror i et politisk spill. Bakgrunnen er min påstand om at deler av venstresiden lider av berøringsangst i møte med tematikk som er naturlig å diskutere i kjølvannet av et islamistisk terrorangrep. Tematikk som Voll elegant hopper over i sitt innlegg. Å diskutere om vi har berøringsangst, er ikke å misbruke mennesker som har blitt utsatt for terror. Det er å ta dem på alvor. Berøringsangsten deler av venstresiden lider av, handler for øvrig ikke om hvorvidt man er i stand til å ta avstand fra terror eller ikke, slik Voll later til å tro i sitt innlegg.