DebattHøyere utdanning

Overspent varsko

Klassekampen roper 27. juli varsko om fallende antall studenter som vil føre til lavere inntektsmuligheter ved de enkelte institutter. Han mener å finne støtte for dette i en figur om antatt antall studenter i alderen 20–29 år i tiden fra 2027 til 2046 utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, inkludert i hans presentasjon. Ser man den nevnte figur gir den visuelt inntrykk av at antallet faller fra toppen av kurven til året 2046 med kanskje 90 prosent. Men leser man tallene i ordinanten faller antallet fra topp punktet 720.000 til nærmere 650.000 i 2046. Den reelle reduksjon er derfor cirka 70.000 som er mindre enn ti prosent på alle disse år. Dette er en meget begrenset endring som det er liten grunn å slå stort opp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Kan jeg reise til Bordeaux?

En reise til Bordeaux med avreise i neste uke ble bestilt for flere måneder siden. Er det riktig av oss å gjennomføre reisen? Forsikringsselskapet skriver på sin nettside at «velger du å avbryte reisen din uten at lokale myndigheter har beordret evakuering, vil ikke reiseforsikringen dekke reiseavbrudd». Det rapporteres fra Bordeaux at luften i de smale gatene i gamlebyen ikke er optimal i disse dager. Vi har selvfølgelig brukt munnbind før. Hundretusener er evakuert fra sine hjem i området og det rapporteres om stort press på hotellene. Lokale myndigheter oppfordrer turister til å holde seg unna. Er det moralsk riktig av oss å reise til Bordeaux slik situasjonen er? Hvordan vil de lokale se på at vi kommer og opptar et hotellrom i en uke som om situasjonen var normal? Jeg synes det hadde vært naturlig om norske myndigheter snart kom med et klart reiseråd om at nordmenn ikke bør gjennomføre unødvendige reiser til de brannrammede områdene i Frankrike slik situasjonen er nå. For det er neppe slik at problemene for lokalsamfunnene i Gironde inkludert Bordeaux er over i det øyeblikket brannene dør ut. Hotellsenger vil det være knapphet på i flere uker framover.

Idrett

Refleksjon om toppidrett

Over de siste 70 år har det vært en ekstrem utvikling innen toppidrett. Jeg tenker ikke på prestasjoner, men på sirkuset rundt. I «min» idrett, skøyter, ble nok de gamle helter som Hjallis og Knut Kupper’n dyrket i media, men de tjente og levde bare som vanlige folk. Knut fikk nok billige materialer da han bygde seg eget hus. Hjallis fikk drahjelp til å starte sportsbutikk, men gikk konkurs. Jeg skrev i sin tid på 70-tallet idrettsromanen «Trylleringen» med kritikk av kommersialisering. Det var å tisse i havet.

Jordbruksoppgjøret

Nye behov, nye løsninger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er meget kritisk til bunnfradraget som trekkes fra alle som søker produksjonstilskudd, og som Håvard Teigen skriver om i Klassekampen 25. juli. Bunnfradraget er urettferdig fordi det får størst virkning for de minste matprodusentene. I NBS sitt primærkrav som vi publiserer etter jordbruksforhandlingene hvert år, skriver vi følgende: «Fra summen beregnet av produksjonstilskuddet trekkes et bunnfradrag på 6000 kroner. Det trekkes ikke bunnfradrag fra avløsertilskudd eller fra distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.» Bunnfradraget har større prosentmessig betydning jo lavere tilskuddssum du mottar. På den måten rammer bunnfradraget små gårdsbruk i større grad enn større bruk.