Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet. Protestene var en katalysator for den moderne kampen for skeives rettigheter verden over. Skeive skulle ikke lenger måtte gjemme seg. I månedene som fulgte ble flere organisasjoner som arbeidet mot diskriminering av skeive, og for at skeive skulle ha de samme rettighetene som andre, etablert. Året etter ble den første Christopher Street Liberation Day March organisert i New York.

«Ingen skal trues til taushet.»

Angrepet i Berlin vekker vonde minner. Det er ikke lenge siden vi opplevde et terrorangrep rettet mot skeive i Norge. 25. juni 2022 ble to personer drept, og flere skadet, utafor det skeive utestedet London pub i Oslo. Mange bærer også med seg sårene fra angrepet, selv om det ikke synes på kroppen. En ny nasjonal holdningsundersøkelse viser at skepsisen til kjønnsmangfold og pride har økt. Samtidig viser den at de fleste mener pride er viktig, men undersøkelsen reflekterer debatten om hvor mye fokus pride-markeringen skal ha i offentligheten. Når diskusjonen går om regnbueflagging og pride i skolen, er det viktig å ikke miste av syne hva det egentlig handler om: folks rett til å være seg selv. Retten til å leve et trygt og fritt liv. Det var derfor kjærkomment da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tok til motmæle mot kritikerne tidligere i sommer. På spørsmål fra avisa Vårt Land om barn kunne få fritak fra regnbueflagging eller pride-relatert innhold i skolen, sa Nordtun: «Nei, vi må ha et rausere Norge, et mer inkluderende Norge, som løfter fellesskapet, respekt for hverandre og at vi er et mangfold.» Storsamfunnet må vise solidaritet med skeive på skolen, på jobb og i gatene. Det er vårt alles ansvar at skeive ikke skal føle at de står aleine. Ingen skal trues til taushet.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.