Homo politicus

En sommerhilsen til kommunikasjons­folket

I skyggen av sløseridebatten oppdaget jeg hvem som ga meg hverdagsglede.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Da jeg flyttet til Oslo for å studere, påsto jeg en periode at jeg ikke bodde i en kommune. Så ignorant kan kun ungdommen få være. Likevel, denne spesifikke idiotiformen sprer seg nå som ild i solstekt gress under merkelappen «offentlig sløsing». Få debatter bærer mer preg av ignoranse, og lite er mer tatt for gitt i vårt samfunn enn alt som gjøres innen offentlig sektor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.

Hvorfor avpo­li­ti­seres Folke­tryg­den i stats­bud­sjettet på linje med Kongehuset og Høy­este­rett?

Spontane masse­mønst­ringer forsterker det store vi-et. Men hvor dypt stikker enga­sje­mentet?