Leder

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk.

«Dagens skjenketider bør stå fast.»

Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø. Allerede før Norge hadde spilt sin siste VM-kamp, hevdet Riekeles at erfaringene med utvidede skjenketider har vært så gode at unntaket bør bli permanent, altså at kommunene selv får bestemme hvor lenge de vil selge alkohol. Selv om politiet opplyser overfor VG at folk har oppført seg «usedvanlig godt» under årets fotball-VM, finnes det andre hensyn som bør veie tungt mot en utvidelse av skjenketidene.

Det handler ikke minst om de som tilbringer natta på jobb. I Dagsavisen advarer aktører i utelivsbransjen mot at en utvidelse kan gå utover de ansattes helse og gi mangel på kapasitet bak baren. Også Fellesforbundet er kritiske til utvidet skjenkebevilling, og peker på at organisasjonsgraden i restaurant- og utelivsbransjen er lav. «Vi vet at det har gått veldig på bekostning av medlemmene våre sin helse å jobbe natt», sier organisasjonsarbeider Håvard Gauslaa i forbundet til avisa. I tillegg legger en eventuell utvidelse økt press på politiet, helsevesenet, vektere og transportnæringen. Vi er mange som har blitt revet med av sommerens VM-fest, men gode beslutninger tas sjelden i bakrus. Dagens skjenketider bør derfor stå fast.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.