De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.
Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.
– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat journ.anm.), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).
Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.
Vil regulere bransjen
Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.
Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.
I tillegg ba et mindretall fra SV, Rødt og MDG regjeringen om å utrede et konsesjonssystem for datasentre. I et svar til komiteen sa digitaliseringsminister Karianne Tung seg enig i behovet for å begrense kryptoutvinning. Hun avviste likevel behovet for de andre forslagene.
I forrige måned sendte sju stortingspolitikere fra Høyre et representantforslag til regjeringen. Også de mener et konsesjonssystem må på plass.
Forbruket kan tidobles
De siste fire årene har strømforbruket fra datasentre økt med rundt 135 prosent til 1,93 TWh, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE). Det tilsvarer om lag halvannen prosent av Norges totale strømforbruk.
I dag står imidlertid en rekke av datasenterplanene i kø for å benytte seg av Norges kraftnett. Dersom alle planene realiseres vil forbruket mer enn tidobles, ifølge en rapport fra Det Norske Veritas (DNV). I tillegg vil sentrene legge beslag på store deler av landets strømnett.
En annen rapport, lagt fram av De Facto i fjor, så nærmere på 58 datasentre i Norge. Disse er fordelt mellom 38 selskaper. I rapporten slås det fast at mange av selskapene holder til i utlandet. Eierne består av alt fra internasjonale investeringsfond til teknologigiganter som Google og Microsoft.
Israelsk gigantselskap
I Norge er operatørene av datasentre pålagt å registrere seg hos Nkom, og 59 operatører er registrert per i dag. I fjor skrev økonomiavisa E24 at over halvparten av de registrerte selskapene hadde eierskap i utlandet.
Selskapene befinner seg i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sverige, Canada, Sveits, Malta, Luxembourg, Kypros, Israel, Nederland og Singapore. Selskapet Green Mountain drifter blant annet sentre i nærheten av Oslo, Rennesøy, Rjukan og Hamar. Bedriften er heleid av den israelske eiendomsgiganten Azrieli Group.
Samtidig er en rekke nye prosjekter under planlegging. Microsoft har kjøpt datasentertomter i Sandnes, i tillegg er Google i gang med et nytt gigantprosjekt i Skien.
Tekgigantens inntog
Lars Haltbrekken (SV) viser til at datasentre i dag reguleres gjennom plan- og bygningsloven. Da er det opp til kommunene om et prosjekt får tillatelse til å bygges.
– Det bør vurderes om det er behov, om sentrene vil lagre samfunnsviktig data, hvor vi har ledig areal og hvordan vi kan plassere datasentre slik at spillvarmen ikke fyres for kråkene.
Ifølge Haltbrekken gjør nå en rekke utenlandske tekgiganter sitt inntog i Norge. Han mener utenlandsk eierskap fører til at norske myndigheter får dårligere kontroll over hvem som drifter sentrene og hva dataene brukes til.
«Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side.»
— Lars Haltbrekken (SV), energi- og miljøkomiteen.
– Det har vært veldig liten vilje til å regulere bransjen
fra regjeringens side.
Høyre ønsker mer kontroll
I juni sendte flere representanter fra Høyre, deriblant Aleksander Stokkebø, et representantforslag til regjeringen. Også der ble det foreslått å innføre et konsesjonssystem for datasentre. I brevet stiller politikerne spørsmål ved hva landet får tilbake for å stille norsk kraft til disposisjon.
I forslaget vises det til at det ikke eksisterer noe krav om at datasentre som etablerer seg i Norge skal gjøre datakraft tilgjengelig for norske aktører.
«Det betyr at Norge i praksis kan ende opp som leverandør til globale teknologiselskaper, uten at norsk næringsliv, norske forskningsmiljøer eller offentlig sektor får tilgang til den regnekrafta som produseres», advarer stortingspolitikerne.
Stokkebø forteller til Klassekampen at Høyre derfor etterlyser mer nasjonal og strategisk tenkning.
– Samtidig vil vi stille rimelige krav som sikrer at etableringene gir mer tilbake til lokalsamfunnene og landet.
Foreslår erstatningskraft
Høyre-politikeren viser til at datasentrene krever store mengder kraft, samtidig som det nesten ikke bygges ut ny fornybar energi i Norge. Han påpeker at det siden regjeringsskiftet høsten 2021 kun er gitt konsesjoner til kraftutbygging tilsvarende 0,8 TWh.
– Uavhengig av datasentrene skaper dette utfordringer for eksisterende industri, og risikerer å gi oss varig høye strømpriser, sier Stokkebø og legger til:
– Vi må være edruelige og realistiske i tilnærmingen til nytt, stort kraftforbruk.
Erstatningskraft kan være et mulig krav i en konsesjonsordning, oppgir Stokkebø. Det innebærer at utbyggeren må være med på å finansiere ny kraftproduksjon som tilsvarer hele eller deler av forbruket til det aktuelle datasenteret.
Stokkebø mener regjeringen bør vurdere om en fast andel av prosesseringskapasiteten som produseres, skal stilles til disposisjon for offentlige og private aktører i vertskommunen.
– Det tror vi vil være i alles interesse. Tilgang til dataprosessering er viktig, og da må vi sikre at norske aktører får dekket en større del av kapasitetsbehovet sitt i Norge.
Stokkebø oppfatter regjeringens politikk som tilfeldig og lite gjennomtenkt. Derfor ønsker han å få på plass en stortingsmelding som tar for seg mulighetene og utfordringene.
