Rønsen på fredag

Folket og Natio­nal­theatret

Hva skal vi bruke ­inspirasjonen fra VM til?

Klassekampens leder forrige lørdag var befriende lesning. Det er ikke hverdagskost å se at en av de store avisene protesterer mot Natos historiske opprustning: «Femprosentmålet finnes fordi det tjener USAs interesser. Styrkeoppbyggingen i Europa avlaster det amerikanske militæret, som dermed står friere til å true og intervenere andre steder på kloden.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Rønsen på fredag

Trosfri­heten

I kjølvannet av terrorangrepet i Berlin vil Unge Venstre stoppe støtta til organisasjoner som ikke etterlever «liberale, norske verdier». Det fins en mye enklere og bedre løsning: Stopp all offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Vi snakker om mye penger, rundt regna fem milliarder i året – og pengestrømmen blir ikke mindre av at Den norske kirke mister medlemmer hvert eneste år. Jo færre medlemmer DNK har, jo større blir støtta til alle andre trossamfunn – i fjor 1554 kroner per medlem. Utafor DNK er Human-Etisk Forbund overlegent størst, og fikk i fjor 217 offentlige millioner. Fra tid til annen blir nedsatt bensinavgift regna om i antall sjukepleiere. Det blir helt feil, for lønna til sjukepleiere skal heldigvis utbetales årlig, mens subsidiert diesel er en tidsavgrensa affære. Med støtta til tros- og livssynssamfunn er det annerledes.

Sivil­tje­neste

Jeg kommer til å tenke på hva Tron Øgrim sa i en debatt med Kåre Willoch i Studentersamfundet: «Jeg kan jo for faen ikke mene at jorda er flat, selv om også Willoch mener den er rund!» Tenk at jeg en dag skulle være hundre prosent enig i et forslag som fremmes av Unge Høyre. Ine Marie Eriksens jenter og gutter vil innføre obligatorisk siviltjeneste for all norsk ungdom. For lenge siden ble alle gutter i Norge innkalt til førstegangstjeneste. 12 måneder i «forcen». De fleste grua seg, og mange gjorde alt for å snike seg unna. Om du ikke var fysisk skikka til strid, men ikke fikk legen til å stemple deg som «udyktig», blei du gjerne plassert i en eller annen kategori «arbeidsdyktig» – med mulig framtid som latrinetømmer i Troms. Poenget er at ingen i utgangspunktet slapp unna. Førstegangstjenesten var obligatorisk.

Skal vi likevel takke Trump?

Hvor nær ved å sprekke var Nato i Ankara denne uka? I forkant av møtet i Det atlantiske råd gjentok Donald Trump at USA «må ha Grønland». Han talte som om det ikke er et hvis, men et tidsspørsmål før han tar øya. Trump gjentok aldri truslene i møtesalen, men hva hadde skjedd om gjorde det? Statsminister Jonas Gahr Støre var krystallklar: Hvis Trump i det formelle møtet hadde gjort krav på Grønland, ville Norge «og flere andre» ha markert motstand. Støre syntes å være utpekt som en slags opposisjonsleder. Men hva hadde skjedd? Ville Trump reist seg opp og forlatt møtesalen? Og på den måten markert at det er slutt på det transatlantiske Nato? Trump slenger om seg med nedlatende karakteristikker av alle han er uenig med, og det synes å være bred enighet om at USAs president er skolegårdens største bølle. Likevel får han tommel opp av et samla Nato. For er det ikke Trump som har åpna våre naive øyne? Mannen som har fått oss til å forstå at den russiske fare kan møtes på én, og bare én måte: våpen, og enda mer våpen? Men trenger vi egentlig flere Kate Hansen Bundt-er og Janne Haaland Matlary-er? Folk som mener at den mest vanvittige militære opprustninga verden noen gang har sett er «uunngåelig»? Hvem er det som tjener på dette? Overskrift i Aftenposten i går: «Krigen kan gi 1000 nye jobber på Raufoss».