Minnet om 16. juli 1942 forplikter oss

Først bibelen, så Klasse­kam­pen

Jeg har abonnert på Klassekampen i det siste, og har blitt overrasket over at mange av artiklene handler om grunnleggende tanker om livet og tilværelsen, og ikke bare «siste nytt». Det har slått meg at mye av kommentarene, også de som kommenterer nyheter, ligner på det man kan lese i Bibelen, som jeg også leser i. I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, beskrives «Babylons fall», som erstattes av «Det nye Jerusalem». Babylon og Jerusalem er gjennom hele Bibelen symboler på ondt og godt. Kapittel 18 oppsummerer hva som er galt med verden. Det handler ikke om det som det er mest styr med for tiden, som pride og kjønn, men om materialisme, egoisme, grådighet, og at menneskers sjel og integritet blir ofret for profitt. Det som kalles «Babylons fall», beskrives som slutten på at alt kan kjøpes for penger – og på at alt koster penger. Det blir slutt på «overdådig vellevned», grådighet og makt for «konger og kjøpmenn», altså de rike og mektige som har «opphøyet seg selv og levd i overflod». I Babylon het det at «dine kjøpmenn var jordens stormenn» I «Det nye Jerusalem» er alt gratis, og verdier som liv, vitalitet, fellesskap og frihet erstatter det som preget Babylon.