DebattLedere

De kjenner seg ikke igjen

Ledere i ulike organisasjoner siteres av og til på at de ikke kjenner seg igjen. Bare i løpet av de to dagene 3. og 4. juli påstår fire ledere at de ikke kjenner seg igjen i kritikk: I Klassekampen 3. juli sier lederen for Smartlegen at hun «ikke kjenner seg igjen» i beskrivelsen av et dårligere tjenestetilbud (14 sykepleier ved Uranienborghjemmet har sluttet det siste året). Ifølge NRK.no den 4. juli svarer lederen i ambulansetjenesten i Finnmark at han «ikke kjenner seg igjen» (det gjelder oppslag om seksuell trakassering). Heller ikke Siri Stav kjenner seg igjen (Aftenposten 3. juli) i kritikken av manglende vedlikehold i Oslo. I M24 uttaler også Cecilie Asker (kulturredaktør i Aftenposten) at hun «ikke kjenner seg igjen» i påstanden om at det pågår et «kappløp mot bunnen» mellom NRK og Aftenposten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Adhd

Tilsvar til Erlend Lunde

Undertegnede rettet i en kommentar 5. oktober 2026 kritikk mot Klassekampens reportasje om ADHD 26. september. Vi står fortsatt fast ved den kritikken vi rettet. Erlend Lunde har i Klassekampen 10. oktober en kommentar på vår kommentar. Lunde reagerer i prinsippet på at vi påpeker uheldige forhold som faktisk står i nevnte opprinnelige artikkel og som for fagfolk så vel som mange legfolk bør være åpenbart.

7. oktober

Hvem splitter?

Ut fra Peter M. Johansens innlegg 12. oktober framstår det som at vi er enige både om beskrivelsen av Israels folkemorderiske hensikt, om legitimiteten til 7. oktober som et motangrep, og om den prinsipielle riktigheten av å demonstrere denne dagen. Likevel legger han skylda på oss i FOR for å ha skapt splittelse om demonstrasjon denne dagen. Det finnes det ikke grunnlag for. Innad i FOR har vi pasifister som mener bruk av vold er galt i enhver sammenheng, og da blir selvsagt også det palestinske motangrepet 7.

Kunstig intelligens

Halvgjort er ikke velgjort, Lubna!

I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket i oppdrag å undersøke om trening med beskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til dem som har skapt og utgitt innholdet, altså rettighetshaverne. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale og der rettighetshaverne blir kompensert. Rettighetshaverorganisasjoner fra hele verden har sagt «Look to Norway». Så langt alt vel. Så var det litteraturens tur. Bøkene tilfører noe annet enn aviser og journalistikk: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Men statsbudsjettet 2027 vil det annerledes. Ikke en eneste krone er bevilget litteraturen. Det til tross for at kulturminister Lubna Jaffery i fjor, uttalte at regjeringen med dette prosjektet «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens.