Kronikk

Vi må ­fortsatt snakke om Øyafestivalen

Det holder ikke å skylde på kapitalismen.

Tomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTBTomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTB

Øyafestivalens leder benytter årets mediesommer til å trekke fram hvor krenka han ble av fjorårets effektive boikottkampanje av festivalen. Vi savner å heller få vite hvordan Øya som Norges største, mest anerkjente og «grønneste» festival kan gå i bresjen for å bidra til å skape et festival- og kulturliv fritt for bidrag til, normalisering av og kulturvasking av okkupasjon, folkemord og klimakrisa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.