Kronikk

Vi må ­fortsatt snakke om Øyafestivalen

Det holder ikke å skylde på kapitalismen.

Tomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTBTomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTB

Øyafestivalens leder benytter årets mediesommer til å trekke fram hvor krenka han ble av fjorårets effektive boikottkampanje av festivalen. Vi savner å heller få vite hvordan Øya som Norges største, mest anerkjente og «grønneste» festival kan gå i bresjen for å bidra til å skape et festival- og kulturliv fritt for bidrag til, normalisering av og kulturvasking av okkupasjon, folkemord og klimakrisa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?