Kronikk

Vi må ­fortsatt snakke om Øyafestivalen

Det holder ikke å skylde på kapitalismen.

Tomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTBTomme tiltak: Hva har Øya egentlig gjort? spør forfatterne. Her fra fjorårets Palestina-aksjon mot Øyafestivalen på Tøyen. Foto: Heiko Junge, NTB

Øyafestivalens leder benytter årets mediesommer til å trekke fram hvor krenka han ble av fjorårets effektive boikottkampanje av festivalen. Vi savner å heller få vite hvordan Øya som Norges største, mest anerkjente og «grønneste» festival kan gå i bresjen for å bidra til å skape et festival- og kulturliv fritt for bidrag til, normalisering av og kulturvasking av okkupasjon, folkemord og klimakrisa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når en samlet arbeids­ta­kerside i oljenæ­ringen er bekymret for HMS-ut­vik­lingen, bør det tas på alvor.

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?