Ting jeg ikke hadde sett for meg: maskerte høyreekstreme i familiechatten. Jeg bør kanskje presisere at det ikke er slektningene mine i Nederland som har gått fra vettet. Men i byen jeg vokste opp i, har temperaturen økt den siste tida. Nå får jeg tilsendt videoer av biler pyntet med slagord mot asylsøkere, og av et knippe sinte, svartkledde folk som roper rasistiske slagord i en handlegate.
Et steinkast fra Hilversum, byen dette foregår i, ligger Loosdrecht. I mai ble bygda åsted for voldelige opptøyer etter at et omdiskutert asylmottak ble åpnet. Da de første av rundt 80 asylsøkere skulle flytte inn, rigget motstanderne til demonstrasjon – og ringte til sine venner. Protester mot asylmottak har blitt en nasjonalsport det siste året, og ofte er folk fra høyreekstreme grupper som Defend Netherlands involvert.
Defend er en relativt ny organisasjon som bygger på protestgrupper fra koronatida. I fjor markerte de seg i en stor demonstrasjon mot innvandring i Den Haag, som endte med brennende biler, vold mot politifolk og ødeleggelser på kontoret til det liberale partiet D66. I dag finnes mellom 30 og 40 lokale Defend-grupper, som ofte er flettet sammen med hooliganmiljøer.
Defend og andre høyreekstreme blander seg inn i lokale protester, særlig mot asylmottak. Kringkasteren NOS viste i juni at et knippe aktivister deltok på rundt 50 protester i hele landet, flere med voldelig utgang. I Loosdrecht var det nære på at liv gikk tapt. Folk kastet tungt fyrverkeri mot bygningen der asylsøkere og ansatte gjemte seg. Det begynte å brenne, og da brannvesenet kom, prøvde noen å hindre dem i å slukke.
I lekkede chattesamtaler snakker Defend-medlemmer om å bruke vold og trusler strategisk, for eksempel ved å møte opp mannsterke i små kommuner. «Det funker å skremme dem», slår noen fast. Flere prøver å så frykt: I mai kastet noen en brannbombe inn gjennom brevsprekken til D66, partiet til statsminister Rob Jetten.
«Flere jublet over forsøket på mordbrann»
Man skulle tro dette ville føre til en kraftig, politisk reaksjon. Men enn så lenge er det mer debatt enn handling. Derimot er mange opptatt av radikalisering på venstresida. I en nylig hestehandel fikk høyrepartiet VVD framforhandlet et lovforslag om å forby «hyllest av terrorisme». Det er snakk om flagg, symboler og ytringer som «uttrykker støtte for terrororganisasjoner».
Lovforslaget er ullent formulert, men om man ser på VVDs retorikk ellers, er det klart hvem de anser som problemet: venstresida og særlig palestinabevegelsen. I fjor sto partiet i spissen for et trumpsk forslag om å kriminalisere «antifa». Mest utsatt er likevel Palestina-aktivister, som anklages for å støtte Hamas.
Å slå hardt ned på venstreorientert aktivisme virker som noe av en trend blant politikere som virker handlingslammet i møte med høyreekstremisme. Det gjelder ikke minst Storbritannia, der det å uttrykke støtte til gruppa Palestine Action kan straffes med fengsel, mens oppviglere maner til borgerkrig og maskerte menn tenner på hus i Belfast.
En bølge av voldelige anti-innvandringsprotester går som en brann gjennom Europa, støttet av verdens rikeste mann, Elon Musk. Ilden sprer seg i ytre høyres mediekanaler. I kommentarfeltet til en norsk bloggs deling av Loosdrecht-saken jublet flere over forsøket på mordbrann.
Alt er ikke dystert. Store og kraftfulle motdemonstrasjoner organiseres i Nederland, i Storbritannia og mange andre steder. Spørsmålet er bare hvem som havner på glattcella: de som lefler med folkemord og fascisme, eller de som står imot.
