6. mars, rundt klokka 15.50 lokal tid, ble huset til Hassan Saleh i al-Thakana-området i Tyre-distriktet sør i Libanon truffet i et israelsk luftangrep.
Huset ble fullstendig ødelagt. Åtte sivile familiemedlemmer, deriblant tre barn, ble drept. Seks andre sivile ble skadet.
Familien hadde søkt tilflukt i huset fordi de trodde det var trygt. De hadde ikke mottatt noe varsel om evakuering.
«Det var ikke spor igjen av huset. Kroppsdeler lå spredt over bakken. Jeg brukte tre dager på å samle dem», fortalte Hussein Saleh til Amnesty International, som har dokumentert hendelsen.
Han er den eneste overlevende i familien. Han var ute for å handle da angrepet skjedde.
Amnesty har nå undersøkt tre israelske luftangrep i Sør-Libanon i mars 2026. Til sammen ble 24 sivile drept, blant dem 12 barn. En rekke familier mistet flere eller alle sine medlemmer.
Ifølge organisasjonen fant de ingen tegn til at det befant seg militære mål på stedene da angrepene ble gjennomført, heter det i rapporten som ble publisert rett før helga.
– Forakt for siviles liv
Etter å ha analysert videoopptak, satellittbilder og intervjuet en rekke kilder, konkluderer Amnesty med at det er rimelig grunn til å tro at israelske styrker brøt internasjonal humanitærrett.
Organisasjonen mener israelske styrker enten ikke skilte mellom sivile og militære mål, eller unnlot å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte sivile.
– I løpet av en ukes tid utslettet det israelske militæret hele familier, inkludert tolv barn, i Libanon. Dette viser en grusom forakt for siviles liv, sier Kristine Beckerle, Amnestys nestleder for Midtøsten og Nord-Afrika, sitert av NTB.
Nå krever organisasjonen at angrepene etterforskes som krigsforbrytelser.
– Må stilles til ansvar
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, sier til Klassekampen at funnene i rapporten dessverre ikke er overraskende.
«Drap på sivile i Libanon har snarere framstått som regelen», skriver han i en e-post.
Han mener likevel rapporten er viktig fordi den bygger på intervjuer med overlevende, vitner og redningsmannskaper, kombinert med analyser av blant annet satellittbilder.
«Hensikten har vært å undersøke om det fantes militære mål som kunne rettferdiggjøre angrepene etter krigens folkerett», skriver Egenæs.
Amnesty har bedt det israelske forsvaret kommentere angrepene. Ifølge Egenæs peker funnene i retning av ulovlige angrep som bør etterforskes som krigsforbrytelser. Det israelske forsvaret har svart at sakene undersøkes.
«Det er viktig å samle så mye detaljert informasjon som mulig om mistenkte krigsforbrytelser. Målet må være at noen en dag blir stilt til ansvar», skriver Egenæs.
«Straffefriheten for Israel er en av hovedgrunnene til at sivile blir drept igjen og igjen.»
— John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge
Han mener straffefriheten for israelske styrker og myndigheter er «en av hovedgrunnene til at sivile blir drept igjen og igjen» i konflikter der IDF er involvert.
Ingen våpenhvile
Som en kommentar til Amnestys rapport har Israels forsvarsminister Israel Katz sagt at angrepene i Libanon var et «svar på angrep fra Hizbollah», ifølge AFP.
Katz gjentok også at israelske styrker vil fortsette å okkupere deler av Sør-Libanon så lenge Israel mener det er nødvendig for å beskytte eget territorium.
Hizbollah sluttet seg til krigen mellom USA, Israel og Iran 2. mars ved å avfyre raketter mot Israel. Gruppen sa at angrepet var en hevn for drapet på Irans øverste leder, Ali Khamenei.
Ifølge libanesiske myndigheter er minst 4300 mennesker drept i israelske angrep siden da.
I slutten av juni undertegnet USA, Israel og Libanon en rammeavtale som skulle bane vei for en slutt på krigen. Avtalen omfattet også en våpenhvile mellom Israel og Libanon.
Ifølge FN har over 640.000 internt fordrevne vendt hjem siden 22. juni, da våpenhvilen trådte i kraft. Før dette opplyste myndighetene at konflikten hadde drevet over én million mennesker på flukt.
Til tross for våpenhvilen gjennomfører Israel fortsatt periodiske luftangrep i Sør-Libanon.
Oppfordrer til press
Egenæs sier det er «vanskelig å forbli uberørt av historien om en far som plukker opp barna sine kroppsdel for kroppsdel». Han understreker at de tre angrepene bare er noen av mange der sivile er blitt drept.
Han mener norske myndigheter bør fortsette å støtte internasjonale initiativer for å stille ansvarlige til retten.
«Dette kan virke urealistisk nå. Men hvis nok stater og internasjonale organisasjoner fortsetter å insistere på at det må skje, samtidig som opinionen i land som USA endrer seg, kan vi se for oss en tid der de ansvarlige må svare for sine forbrytelser», skriver Egenæs.
Klassekampen har bedt den israelske ambassaden i Oslo om en kommentar til Amnesty-rapporten. Ambassaden hadde ikke svart da avisa gikk i trykken.
Rettelse: I en tidligere utgave av saken sto det i ingressen at Amnesty krever at Israel etterforsker de tre luftangrepene. Det riktige er at de krever en internasjonal etterforskning av dem som krigsforbrytelser.
