DebattFotball

Velferds­staten i New York

Bo Fagerli Stoknes (Samfunnsøkonom og fotballentusiast)

«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Speku­la­tive påstander om EUs nettpakke

Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.

Ane Breivik
Klima

Olje og havvind

Ole Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet. Verdsetting av skadene er vanskelig, og det er stort sprik i estimatene. Nye verdier er ofte høyere enn tidligere. I The Quarterly Journal of Economics (2026) skriver økonomene Bilal og Känzig at en økning i global temperatur på to grader innen 2100 fører til et nåverdi-tap i velferd på mer enn 30 prosent og en sosial kostnad av karbon på mer enn 1200 dollar per tonn karbondioksid.

Hans Martin Seip
Genteknologi

Et nytt klasse­sys­tem?

Da 1930-tallets rasehygienikere forsøkte på å rense menneskeheten for «uønskede» egenskaper, foregikk dette ved statlig tvang. Eugenikk ble et av historiens mest ubehagelige ord. Men i dagens samfunn er en ny teknologi på vei inn i storsamfunnet: CRISPR-Cas9 – et verktøy som kan klippe og redigere gener i levende celler. Takket være denne teknologien vil fremtidens eugenikk rulles ut i en svært forbrukervennlig innpakning. Overgangen fra statlig tvang til forbrukereugenikk, fører med seg en rekke konsekvenser. For hva skjer når biologien overlates til private monopoler som har som eneste mål å skape overskudd for sine eiere? Hvis markedskreftene får styre, risikerer vi at denne teknologien ikke bare bekjemper sykdommer, men skaper et biologisk skille mellom mennesker. Genetiske modifiseringer som handelsvare kan føre til at de rikeste ikke bare arver kapital, men også biologiske fordeler. Casgevy, som er verdens første CRISPR-baserte celleterapi har en prislapp på astronomiske 2,2 millioner dollar per pasient – altså over 23 millioner norske kroner, og dette er kun et anslag.

Kevin Spydevold