DebattFiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Sofie Axelsen Osland (Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU)Arne Pedersen (Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU)
BEST UTEN INNBLANDING: En desentralisert kyst- og fjordflåte en viktig del av norsk sikkerhet og beredskap, mener forfatterne. Her kretser måkene rundt fiskebåter i Honningsvåg. Foto: Siv DolmenBEST UTEN INNBLANDING: En desentralisert kyst- og fjordflåte en viktig del av norsk sikkerhet og beredskap, mener forfatterne. Her kretser måkene rundt fiskebåter i Honningsvåg. Foto: Siv Dolmen

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Peter Butenschøn
Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Oda Indgaard
Kunstig intelligens

Hotell­frokost med en KI-ekspert

– Er det ledig her? spurte en veltrent kar og pekte på stolen ved frokostbordet mitt. – Ja, jøss, svarte jeg og smilte. Vi var begge uten mobiler, blikkontakt ble raskt etablert, og praten gikk lett over hver vår havregrøt. Han var KI-ekspert og dagens oppdrag var å booste en bedrift i nærheten. Jeg fortalte at jeg var lærer som jobbet med utdanningspolitikk, og særlig opptatt av at elevers læring ikke må forsvinne i dragsuget av kunstig intelligens. Med litt kvinnelist pakket jeg inn mine spisseste formuleringer, for denne mannen hadde tross alt en T-skjorte med Alfa-trekanter over hele brystet. Han ramset selvsikkert opp hva skolen trenger; kritisk tenkning, kildekritikk, psykologi og personlig økonomi. Skriving og skolestiler på 16 sider måtte vi slutte med. Her hadde jeg lyst til å komme med noen saksopplysninger om skriving i skolen nå til dags samt noen ferske Pisa-tall om lesing, men lot det være.

Merete Henden