Ole Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet.
Allerede abonnent? Logg inn
Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.
Ane Breivik«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere. Det er lett å se for seg Flo-brødrene Jostein og Tore André, og fetter Håvard Flo spille i en bratt åker i en fjellside utenfor hjembygda Stryn, hvor gresset er for langt for tekniske finurligheter, og høye lange baller er eneste alternativ. Denne bondske og usofistikerte spillestilen er noe å være stolt av. Noe særnorsk som hjalp oss å skape et «Mirakel i Marseille». Men at Norge danset samba med brasilianerne 28 år senere, er ikke noe mirakel.
Bo Fagerli StoknesDa 1930-tallets rasehygienikere forsøkte på å rense menneskeheten for «uønskede» egenskaper, foregikk dette ved statlig tvang. Eugenikk ble et av historiens mest ubehagelige ord. Men i dagens samfunn er en ny teknologi på vei inn i storsamfunnet: CRISPR-Cas9 – et verktøy som kan klippe og redigere gener i levende celler. Takket være denne teknologien vil fremtidens eugenikk rulles ut i en svært forbrukervennlig innpakning. Overgangen fra statlig tvang til forbrukereugenikk, fører med seg en rekke konsekvenser. For hva skjer når biologien overlates til private monopoler som har som eneste mål å skape overskudd for sine eiere? Hvis markedskreftene får styre, risikerer vi at denne teknologien ikke bare bekjemper sykdommer, men skaper et biologisk skille mellom mennesker. Genetiske modifiseringer som handelsvare kan føre til at de rikeste ikke bare arver kapital, men også biologiske fordeler. Casgevy, som er verdens første CRISPR-baserte celleterapi har en prislapp på astronomiske 2,2 millioner dollar per pasient – altså over 23 millioner norske kroner, og dette er kun et anslag.
Kevin Spydevold