Mens Nato-lederne satt samlet til middag under toppmøtet i Tyrkia og oppmerksomheten var rettet mot økte forsvarsutgifter, beordret USAs president Donald Trump en rekke angrep mot Iran. 80 mål ble angrepet i går morges.
Samtidig trakk Trump tilbake lisensen som hadde gjort det mulig for Teheran å selge olje på verdensmarkedet – en dramatisk vending som overskygget toppmøtets opprinnelige agenda.
Iran svarte med å angripe flere titalls amerikanske militæranlegg i Kuwait og Bahrain.
De amerikanske angrepene kom som gjengjeldelse etter at tre handelsskip ble truffet i Hormuzstredet, der det foreløpig er ukjent hvem som sto bak. To anonyme amerikanske tjenestepersoner hevder til det amerikanske nyhetsbyrået Axios at Irans militære har avfyrt raketter mot to skip i stredet.
Situasjonen viser hvor skjør den midlertidige avtalen som skulle sette en stopper for flere måneders kamphandlinger mellom de to landene er, mener analytikere.
Striden om stredet
Intensjonsavtalen (MOU) mellom USA og Iran ble inngått i juni og skulle legge grunnlaget for videre forhandlinger etter flere måneder med kamphandlinger. Avtalen inneholdt imidlertid flere uklare punkter, som partene nå tolker svært ulikt.
Iran-forsker Rouzbeh Parsi ved Lunds Universitet mener avtalens vaghet var helt nødvendig for at partene skulle undertegne den.
«Men denne vagheten er nå i ferd med å bli et problem, fordi partenes tolkninger av hva avtalen innebærer, skiller seg så markant fra hverandre», skriver han i en e-post til Klassekampen.
Iran-ekspert Trita Parsi, broren til Rouzbeh Parsi, mener også at kjernen i konflikten er to ulike tolkninger av intensjonsavtalen.
Han påpeker at Irans tolkning er at mens Hormuzstredet er åpent, må all skipstrafikk koordineres med Iran. USA tolker derimot at det «åpne» stredet betyr at skipstrafikken kan passere enten de iranske eller omanske skipsrutene uten å koordinere med Iran.
«For Teheran er dette ikke en teknisk uenighet, men et strategisk spørsmål. Iranske myndigheter frykter at USA bruker avtalen til gradvis å svekke Irans kontroll over Hormuzstredet ved å avvise ethvert krav om koordinering og i praksis etablere en alternativ korridor som kan holdes åpen selv om krigen skulle blusse opp igjen», skriver Trita Parsi på X.
En slik ordning vil, ifølge iranske strateger, frata Iran det som anses som landets viktigste forhandlingskort: evnen til å forstyrre skipsfarten gjennom Hormuzstredet.
Utfordrer kontrollen
Egypts tidligere viseutenriksminister Rakha Ahmed Hassan deler vurderingen av at konflikten først og fremst handler om Trumps forsøk på å utfordre den iranske kontrollen over Hormuzstredet.
– Iran har tegnet en sjørute ut av stredet og understreket at denne, under de pågående forhandlingene, er den eneste tillatte. Skip som velger andre ruter ut, vil bli angrepet, sier Hassan.
Han forteller at dette er en kamp om viljestyrke, og USA har tatt for lett på Irans vilje og evne til å holde stredet som sitt viktigste kort. Han tror ikke Iran vil innføre noen toll for passering av stredet, og at det vil åpnes igjen når en avtale er oppnådd.
Raste mot Iran
I april trådte våpenhvilen mellom USA og Iran i kraft. Nå beskylder de hverandre for å bryte våpenhvilen.
Under Nato-toppmøtet i går sa Trump at intensjonsavtalen med Iran er «over».
– Jeg ønsker ikke å ha noe mer med dem å gjøre. De er avskum, sa Trump.
Hassan tror likevel ikke angrepene er starten på en gjenopptakelse av krigen.
– Trump er bundet av Kongressen. Han kan ikke gå til krig uten godkjennelse derfra, sier han og legger til at en full krig vil være politisk vanskelig for USA.
«Partenes tolkninger av hva avtalen innebærer, skiller seg så markant fra hverandre.»
— Rouzbeh Parsi, Iran-analytiker
– Trump har derfor begrenset handlingsrom, og desto viktigere blir det å forsøke å få kontroll over Hormuz, hevder den tidligere viseutenriksministeren.
– Helt nødvendig angrep
Trump har ikke bare kritisert Iran på Nato-toppmøtet. Under et møte med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tirsdag sa Trump at han hadde testet Nato-allierte da han ba dem om hjelp i krigen mot Iran.
– Italia avslo, Tyskland avslo, og Frankrike avslo. Og det er greit. Men hvorfor bruker vi hundrevis av milliarder dollar når de ikke stiller opp for oss? sa Trump, ifølge The Guardian.
Mark Rutte, Natos generalsekretær, forsøkte raskt å markere støtte til USAs linje i konflikten. Han uttalte i går at USAs angrep på Iran var «helt nødvendig» og mente Iran brøt våpenhvilen da skipene i Hormuzstredet ble angrepet.
– Rutte fortsetter med sin strategi med å smiske med Trump. Derfor kaller han de amerikanske angrepene som «helt nødvendige», sier Marianne Riddervold, seniorforsker ved Universitetet i Oslo og Nupi.
– Men Rutte snakker på vegne av seg selv, og Trump er hans viktigste publikum. Flere europeiske land har vært tydelige på at angrepene mot Iran bryter med folkeretten, legger hun til.
Avhengig av Europa
Til tross for det har amerikanske baser i Europa, for eksempel i Tyskland, vært viktige for USAs militære operasjoner i Iran, understreker Riddervold.
– Når USA gjennomfører militære operasjoner i Midtøsten og Afrika, er mye av den logistiske infrastrukturen og støtta for soldatene knyttet til baser i Europa, blant annet Ramstein-basen i Tyskland, sier hun.
– USA bruker i stor grad europeiske baser, også nå, og har vært avhengig av dem over lang tid, forklarer forskeren.
