– Der stopper det. Nå gjør det vondt.
Johanne Marie Hemnes presser fram et smil til fysioterapeut Morten Eriksen-Hagenes mens hun strekker ut armen. Tre ganger i uka må hun møte opp her for at kroppen skal klare å fungere. Men det er ikke bare venstrearmen som ikke fungerer som den skal.
27-åringen fikk nylig beskjed om av Nav nekter henne ung ufør-tillegg – selv om hun ble ufør allerede som 18-åring. Nå sitter hun igjen og føler seg sviktet av velferdsstaten hun trodde hun kunne stole på.
Avslaget har livslange økonomiske konsekvenser.
– Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb, sier hun.
Ufør etter slag
Denne historien starter i 2017. Hemnes var 18 år gammel og skulle ha en av sine siste skoledager på videregående skole. En mandag morgen, helt ut av det blå, ble hun rammet av et massivt hjerneslag.
– Det kom bare plutselig. Heldigvis var mamma og pappa hjemme, det reddet livet mitt, sier Hemnes.
Foreldrene reagerte raskt. Hun ble hastet til sykehus, der hun ble plassert i kunstig koma. Hun måtte gjennom flere livreddende operasjoner før hun ble vekket etter en måned. Da var hun fullstendig lam i halve kroppen og hadde alvorlig svekkede kognitive funksjoner.
Hun måtte gjennom mange måneder med rehabiliteringsopphold på sykehuset og Sunnaas. På tross av alvorlige seinskader bestemte hun seg for å gjøre alt i sin makt for å få et normalt liv, ta utdanning og komme seg i full jobb.
Det ga uttelling: Mindre enn seks måneder etter slaget var hun tilbake på skolen i rullestol. Etter at hun fullførte videregående, klarte hun å gjennomføre ergoterapeut-utdanning.
Da hun prøvde seg på å jobbe 100 prosent, skjønte hun raskt at verken hode eller kropp tålte belastningen. I tillegg til at hun er lam i venstrearmen og at beina fungerer dårlig, blir hun fort utslitt mentalt og trenger mye hvile. I dag har hun funnet en arbeidsgiver som lar henne jobbe fleksibelt i 50 prosent stilling.
Derfor søkte hun Nav om å bli 50 prosent ufør. Siden uførheten skyldes slaget hun fikk da hun ble 18, søkte hun også om ung ufør-tillegg. Det er en ordning laget for å sikre at dem som blir uføre før fylte 26, og dermed ikke har hatt tid til å opparbeide seg inntekt, skal tjene nok til et verdig liv.
Ufør, men ikke nok
Svaret fra Nav kom som et sjokk. Uføresøknaden ble godkjent, men Nav nekter å utbetale ung ufør-tillegget. Det betyr at Hemnes går glipp av 60.000 kroner – hvert år.
«Ut ifra en totalvurdering ser vi ikke at du når helt opp til lovens krav om alvorlig og varig sykdom», skriver Nav i vedtaket. Nav skriver at det er lagt vekt på flere faktorer i beslutningen. I brevet heter det blant annet følgende: «Du liker å trene og være sosial med venner», «Du har klart å fullføre en bachelorgrad i ergoterapi på normert tid», og «Du kommer fra et ressurssterkt hjem».
Nav trekker også fram flere steder at Hemnes har klart å gå den 4,5 kilometer lange turen rundt Østensjø-vannet.
Hemnes kaller avslaget dramatisk. Hun opplever at Nav langt på vei dømmer henne til et liv i fattigdom.
– Det er snakk om flere tusen kroner i måneden. Det er penger jeg er avhengig av for å kunne betale boliglån og ha et normalt liv, sier hun.
Når hun nå går glipp av 60.000 kroner hvert år, får hun minstesatsen for uførhet. Hemnes mener det umulig kan være riktig at årene med blodslit skal være et argument mot å få økonomisk støtte.
– Det kostet meg mye å klare å ta utdannelse. Grunnen til at jeg klarer å jobbe og gå på egne bein i dag, er at jeg trener og jobber hardt. Det Nav sier i dette vedtaket, er at hvis jeg ikke la inn den innsatsen, ville jeg kvalifisert til ung ufør. Det er ganske tøft, sier Hemnes.
Pasientombud reagerer
Pasientombud Atle Larsen i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag stiller spørsmål ved Navs avslag.
– Etter mitt syn blir det brukt mot henne i vedtaket på en måte man kan argumentere for at er i strid med det Høyesterett legger til grunn, sier Larsen.
Han viser til at Høyesterett i flere dommer har fastslått at alvorlighetsgraden for å få ung ufør skal være høyere enn å bli ufør. Domstolen er imidlertid òg klar på at høyt funksjonsnivå bare et en selvstendig grunn til avslag når det er tvil om alvorligheten av skaden.
«Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb.»
— Johanne Hemnes, overlevende etter hjerneslag
– Alle er enige om at hun er blitt ufør som en direkte følge av et alvorlig hjerneslag, og at hun har konkrete og varige ettervirkninger. Det er fullt mulig å argumentere for at tilstanden hennes i seg selv oppfyller alvorlighetskravet, sier Larsen.
– Kan vedtak som dette skremme uføre fra å prøve å bli friskere?
– Det kan absolutt gi en uheldig signaleffekt. Dersom hun ikke hadde hatt motivasjonen til å trene opp funksjon, gjennomføre utdanning og komme seg tilbake i arbeid, kan det hende at hun lettere ville oppfylt vilkårene for ung ufør, sier Larsen.
Nav står på sitt
Avdelingsdirektør Ida Abel Kristiansen i Nav Arbeid og ytelser mener vedtaket er korrekt.
«At en person har blitt ufør i ung alder er i seg selv ikke tilstrekkelig for å få tilleggsytelsen ung ufør», skriver Kristiansen i en e-post.
Hun legger til:
«I denne saken har vi gjort en totalvurdering av om alvorlighetskravet for å få ung ufør er oppfylt. I vurderingen har vi lagt vekt på alle relevante opplysninger, inkludert hvordan hun fungerer i dagliglivet, samt at hun har gjennomført utdanning på normert tid.»
Selv om Nav står på sitt, har Hemnes ingen planer om å gi opp kampen for å få støtta hun mener hun har krav på. Hun har anket vedtaket inn til Navs klageinstans og forventer at de rydder opp. Den forventede behandlingstida er på inntil ett år.
– Dette må Nav gjøre om. Jeg håper de gjør endringer og at andre i lignende situasjon slipper å oppleve dette. Man skal ikke bli straffet for å ha kjempet seg tilbake i jobb.
