Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent. For Kjell Robin innebærer det at han har en månedsinntekt på 3800 kroner. Regjeringen forsvarer ordningen med at pasienter får kost og losji på institusjon, og at utgiftene dermed er redusert til et minimum.
«Praksisen hindrer uføre å komme seg ut av rusproblemer.»
Konsekvensene av dagens praksis er dokumentert destruktive. Rusbehandling er krevende og varer ofte i minst ni måneder. Rusbehandlingsinstitusjonen Blå Kors sier til NRK at kutt i uføretrygd er årsak til mange avbrutte behandlingsløp. Problemet omfatter flere enn dem som faller fra. Ifølge organisasjonen Rio gjør kuttpolitikken at folk lar være å søke hjelp for rusproblemer. Det er ingen hemmelighet at rusproblemer og økonomiske utfordringer ofte går hånd i hånd. At 80 prosent av inntekten forsvinner når du skal få hjelp, avskjærer i praksis den muligheten for mange.
Det er uforståelig at regjeringen vil bevare en praksis som hindrer uføre å komme seg ut av rusproblemer. Samfunnsøkonomisk henger det iallfall ikke på greip. Når det offentlige betaler store summer for rusbehandling, har vi ingenting å tjene på å sabotere den. Den mest nærliggende forklaringen på de uverdige kuttene er den nær maniske frykten for at trygdede skal få én krone mer enn de trenger. Vi kjenner ingen angst ved tanken på at en ufør person kommer ut av rusbehandling med noen tusenlapper på konto. Det er langt bedre enn dagens politikk, som fanger folk i rusproblemer de forsøker å kjempe seg ut av.