Leder

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent. For Kjell Robin innebærer det at han har en månedsinntekt på 3800 kroner. Regjeringen forsvarer ordningen med at pasienter får kost og losji på institusjon, og at utgiftene dermed er redusert til et minimum.

«Praksisen hindrer ­uføre å komme seg ut av rus­problemer.»

Konsekvensene av dagens praksis er dokumentert destruktive. Rusbehandling er krevende og varer ofte i minst ni måneder. Rusbehandlingsinstitusjonen Blå Kors sier til NRK at kutt i uføretrygd er årsak til mange avbrutte behandlingsløp. Problemet omfatter flere enn dem som faller fra. Ifølge organisasjonen Rio gjør kuttpolitikken at folk lar være å søke hjelp for rusproblemer. Det er ingen hemmelighet at rusproblemer og økonomiske utfordringer ofte går hånd i hånd. At 80 prosent av inntekten forsvinner når du skal få hjelp, avskjærer i praksis den muligheten for mange.

Det er uforståelig at regjeringen vil bevare en praksis som hindrer uføre å komme seg ut av rusproblemer. Samfunnsøkonomisk henger det iallfall ikke på greip. Når det offentlige betaler store summer for rusbehandling, har vi ingenting å tjene på å sabotere den. Den mest nærliggende forklaringen på de uverdige kuttene er den nær maniske frykten for at trygdede skal få én krone mer enn de trenger. Vi kjenner ingen angst ved tanken på at en ufør person kommer ut av rusbehandling med noen tusenlapper på konto. Det er langt bedre enn dagens politikk, som fanger folk i rusproblemer de forsøker å kjempe seg ut av.

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.