Leder

Frp mot nye høyder

Lars Vegstein

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre. Maktskiftet på borgerlig side kan få stor betydning for neste års kommune- og fylkestingsvalg.

«2027 kan bli året der demningen brister.»

Frp har tradisjonelt gjort det nokså svakt i lokalvalg, også i periodene der partiet har ligget høyt på målingene. Selv i rekordvalget i 2007 klarte Frp å skaffe seg ordførermakt i bare 17 kommuner. I dag bor bare 5 prosent av landets befolkning i en Frp-styrt kommune. 2027 kan bli året der demningen brister og Frp får sitt definitive gjennombrudd. Kombinasjonen av kyst, mange oljejobber og relativt få jobber i offentlig sektor pleier å skape Frp-velgere. Vi kan anta at Frps største framgang i valget vil komme i partiets etablerte kjerneområde, kyststripa fra Møre til Arendal. I byer som Bergen, Stavanger, Sandnes og Haugesund – der Høyre styrer i dag – har Frp realistiske sjanser til å få ordførermakta. Også i Tromsø, der den populære Ap-ordføreren Gunnar Wilhelmsen takker for seg, viser målinger lovende tall for Frp. Det er et skremmende scenario for Høyre. Tradisjonelt har valget i byene vært et race mellom Høyre og Ap. Neste år vil Frp være hovedkonkurrenten til Høyre, og det vil komplisere valgkampen for Ine Eriksen Søreides parti.

I valgkampen i fjor brukte Arbeiderpartiet frykten for et dominerende Frp for å skremme velgere bort fra borgerlig side. Det virket da, men det er ikke sikkert oppskriften vil fungere på sikt. I Frp-kretser snakkes det nå om 50 ordførere som mål for neste års valg. Lykkes det, vil Frp samle viktig styringserfaring, bygge opp det lokale partiapparatet og skaffe seg mange utstillingvinduer for mørkeblå politikk. Valget kan bli springbrettet Sylvi Listhaug behøver for å vinne den store kampen i 2029.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes