Leder

Frp mot nye høyder

Lars Vegstein

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre. Maktskiftet på borgerlig side kan få stor betydning for neste års kommune- og fylkestingsvalg.

«2027 kan bli året der demningen brister.»

Frp har tradisjonelt gjort det nokså svakt i lokalvalg, også i periodene der partiet har ligget høyt på målingene. Selv i rekordvalget i 2007 klarte Frp å skaffe seg ordførermakt i bare 17 kommuner. I dag bor bare 5 prosent av landets befolkning i en Frp-styrt kommune. 2027 kan bli året der demningen brister og Frp får sitt definitive gjennombrudd. Kombinasjonen av kyst, mange oljejobber og relativt få jobber i offentlig sektor pleier å skape Frp-velgere. Vi kan anta at Frps største framgang i valget vil komme i partiets etablerte kjerneområde, kyststripa fra Møre til Arendal. I byer som Bergen, Stavanger, Sandnes og Haugesund – der Høyre styrer i dag – har Frp realistiske sjanser til å få ordførermakta. Også i Tromsø, der den populære Ap-ordføreren Gunnar Wilhelmsen takker for seg, viser målinger lovende tall for Frp. Det er et skremmende scenario for Høyre. Tradisjonelt har valget i byene vært et race mellom Høyre og Ap. Neste år vil Frp være hovedkonkurrenten til Høyre, og det vil komplisere valgkampen for Ine Eriksen Søreides parti.

I valgkampen i fjor brukte Arbeiderpartiet frykten for et dominerende Frp for å skremme velgere bort fra borgerlig side. Det virket da, men det er ikke sikkert oppskriften vil fungere på sikt. I Frp-kretser snakkes det nå om 50 ordførere som mål for neste års valg. Lykkes det, vil Frp samle viktig styringserfaring, bygge opp det lokale partiapparatet og skaffe seg mange utstillingvinduer for mørkeblå politikk. Valget kan bli springbrettet Sylvi Listhaug behøver for å vinne den store kampen i 2029.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein