Fotball er farlig.
Vi er live fra sluttspillet i VM i dominans, og nasjonene trår på kunstgresset, klare for en real omgang sviræv – spillet der den beste spilleren får utdele den såre straffen til taperne ved å måke ballen så hardt han kan i ræv etter ræv.
Allerede abonnent? Logg inn
Da Norge spilte mot Frankrike (rip VM), så jeg kampen på venterommet på Ullevål sykehus. Jeg var gravid. Nyheten hadde kommet tidligere på dagen, og var sjokkerende, for jeg hadde en hormonspiral i livmora. Det hender tydeligvis at en blir gravid med hormonspiral. Da er det som oftest utenfor livmora, vanligvis i egglederen, som var tilfellet hos meg. En operasjon (som også var spennende, takk og pris for norsk helsevesen og serier som «Grey’s Anatomy») etterpåstår jeg her, etter å ha prøvd alle hormonpreparater som finnes, og kjenner meg sint. All prevensjon er jo noe dritt! Så jeg har tenkt på alternativene. Jeg har rettet blikket hit og dit, og nå er det rettet mot menn.
Stine Gudmundsen BergoI kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret. Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår».
Jo Røed SkårderudKI styrer verden. Det har jeg blitt sikker på. Det hele startet med en tanke, nei, en åpenbaring, om at kunstig intelligens har tatt full styring over verden. Åpenbaringen inntraff dagen etter en VM-kamp, i en litt ekstra skjør tilstand, og den ble til en altoppslukende engstelse. Så, som når tanken oppstår om at smerten i foten er kreft, tø jeg til Google: «Has AI already taken control over the world?» Spørsmålet ledet meg inn i Reddits irrganger. «KI (spesielt KGI & KSI) kommer bokstavelig talt til å erstatte alle aspekter ved virkeligheten med noe annet, noe hittil utenkelig», skrev en. «Ganske fascinerende at alle bryr seg om så trivielle ting når den største trusselen tilforlatelig stirrer oss i fjeset», skrev en annen. I dagene etterpå har tankene spunnet, og jeg kjenner nå på meg at KI i det stille har erstattet vår virkelighet med sin egen. Jeg ser tegn overalt.
Stine Gudmundsen Bergo