Bjarne Jullum har delt denne artikkelen med deg.

Bjarne Jullum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKi-briller

Forby bildene, ikke brillene

SV-leder Kirsti Bergstø vil forby Meta-briller i Klassekampen 30. juni. Argumentene hennes er fornuftige, men jeg tror ikke forbud er veien å gå. Det finnes allerede mange «dingser» som kan filme og fotografere, og flere vil komme.

Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov. Vi trenger at myndighetene håndhever den loven vi har. Hvordan loven skal håndheves, er utfordringen i denne saken. Vi kan ikke fysisk hindre folk i å snikfilme.

Kan vi pålegge tekselskapene å påse at bilder og video har samtykke? Nei. Hvis vi vedtar noe slikt, vil vi få et nytt avsnitt i vilkårene, med følgende tekst: «Dersom du laster opp bilder eller video, bekrefter du at den eller de som er avbildet har gitt sitt samtykke.» Ingen leser disse vilkårene, men tek-selskapet vil ha sitt på det tørre.

Når bilder legges ut havner de i profiler på sosiale medier. Jeg foreslår at myndighetene konsentrerer seg om eierne av disse profilene, og at det kreves inn et gebyr for hvert ulovlige bilde. Jeg ser for meg følgende løsning:

  • Det opprettes et nettsted hvor de som har oppdaget ulovlige bilder, kan henvende seg.
  • Dette nettstedet søker opp alle steder hvor dette bildet er lagt ut.
  • Det sendes ut faktura til eierne av de profilene hvor bildet ligger (for å slippe å betale må eieren av profilen dokumentere at vedkommende har et samtykke).

Dette kan automatiseres. Inkassoselskapene, som har både utstyr og kompetanse, kan stå for innkrevingen. Som tidligere fotograf har jeg noen tanker om størrelsen på gebyret, men det skal jeg holde for meg selv. Dersom gebyret er stort nok, vil delingen avta.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Førdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.

Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.