Flamingoenes nei

Om motstanden mot oligarkiet reise seg i Albania, kan den reise seg hvor som helst.

Hege Skarrud (Politisk økonom og fungerende kommunikasjonssjef i SV)1. juli

24 år gammel, og med kjærlighetssorg, i baksetet på en rusten minivan på vei opp de albanske fjella, med balkanske forbikjøringer i krappe svinger, stilte jeg meg to spørsmål: Må alltid en personlig krise lede til å stirre døden i hvitøyet? Og: Hva har egentlig skjedd i dette landet? Utenfor vinduet vaiet albanske og amerikanske flagg fra husene mellom frodige og forsøpla elver. Halvannet år seinere returnerte jeg for å skrive masteroppgave om hva som skjer med et land i overgangen fra isolert, autoritær kommunisme til nyliberal 1990-talls strukturpolitikk på speed.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Arbei­der­par­tiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.

Marian Hussein tar ikke gjenvalg som nestleder i SV. Burde ikke reak­sjo­nene vært sterkere?

Sjuende oktober er jødenes sørgedag, og den bør de få ha i fred. For pale­sti­nerne fortsetter lidelsene. For­hå­pentlig får også de en dag ro til å minnes sine døde.

Arbeiderpartiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.

Marian Hussein tar ikke gjenvalg som nestleder i SV. Burde ikke reaksjonene vært sterkere?

Sjuende oktober er jødenes sørgedag, og den bør de få ha i fred. For palestinerne fortsetter lidelsene. Forhåpentlig får også de en dag ro til å minnes sine døde.