24 år gammel, og med kjærlighetssorg, i baksetet på en rusten minivan på vei opp de albanske fjella, med balkanske forbikjøringer i krappe svinger, stilte jeg meg to spørsmål: Må alltid en personlig krise lede til å stirre døden i hvitøyet? Og: Hva har egentlig skjedd i dette landet? Utenfor vinduet vaiet albanske og amerikanske flagg fra husene mellom frodige og forsøpla elver. Halvannet år seinere returnerte jeg for å skrive masteroppgave om hva som skjer med et land i overgangen fra isolert, autoritær kommunisme til nyliberal 1990-talls strukturpolitikk på speed.