Forrige uke fulgte EU etter andre europeiske land, deriblant Norge, og signerte Pax Silica-deklarasjonen, et amerikansk geopolitisk initiativ som skal sikre landets dominans over kunstig intelligens og forsyningskjedene til ressursene som teknologien krever.
Da den norske næringslivsministeren Cecilie Myrseth forklarte hvorfor regjeringen ble med i Pax Silica 6. mai, sa hun at det handlet om å gi Norge bedre tilgang på markedet og på avansert og viktig teknologi. Forklaringen har blitt gjentatt av regjeringer over hele Europa.
Problemet er at kjernen i Pax Silica ikke handler om å gi Europa bedre tilgang på teknologi og datakraft, men dårligere. Pax Silica ønsker å sikre at europeiske og andre lydige land begrenser seg til tilbydere som er godkjent av USA, for å beskytte dem fra global konkurranse fra kinesiske og andre ikke-godkjente tilbydere. Pax Silica er også skapt for å ødelegge det multilaterale samarbeidet om KI i FN, og erstatte det med en USA-ledet koalisjon, styrt av amerikansk privat kapital.
Prosjektet ble lansert av viseminister for økonomiske saker Jacob Helberg i desember i fjor. Hvem Helberg representerer i den amerikanske regjeringen, er tydelig: Israel-apologeten Helberg var, like før han begynte å jobbe i Trumps regjering, seniorrådgiver for sjefen i Palantir Technology, Alex Karp.
Pax Silica som konsept ble allerede presentert i Helbergs bok «The Wires of War»(2021), hvor Helberg legger ut om et verdenssyn der Russland og Kina er ute etter å knuse vestlige demokratier. Den eneste måten å løse det på er selvfølgelig å knytte Silicon Valley tettere sammen med staten og bygge lukkede forsyningskjeder som Kina ikke kan nytte seg av. Det er en visjon som nå blir materialisert gjennom Pax Silica.
Essensen i tankesettet bak Pax Silica er at den eneste måten Vesten kan overleve den kinesiske trusselen på er å gi teknologiselskapene deres lukrative statlige kontrakter og et fordelaktig regulatorisk miljø der de kan utvikle sine dødelige våpen uten juridiske eller moralske begrensninger. Alle som vil regulere KI for å sørge for at de tjener menneskelige samfunn, og ikke våte guttedrømmer om en sivilisatorisk cyberkrig, blir erklært woke og en trussel mot vestlig sivilisasjon.
Det er derfor Helberg i et intervju med Financial Times forrige uke forklarer at Pax Silica er et alternativ til FN og dets Global Digital Compact, som er forsøk på å få til en global samlet respons for å regulere KI, som også er sterkt støttet av Kina og det globale sør.
«Det kommer til å ende opp i en slags synkronisert middelmådighet», sa han. Det er en snill måte å uttrykke det hatet som ellers eksisterer mot FN i USAs tek-sirkler. Karp har selv sagt at FN er «i bunn og grunn en diskriminerende institusjon mot alt som er godt», og anser multilateralt samarbeid som en trussel mot den vestlige levemåten, som han kaller en «overlegen måte å leve på».
«Pax Silica ønsker å sikre at europeiske og andre lydige land begrenser seg til tilbydere som er godkjent av USA»
Pax Silica, og land som blir med i organisasjonen, blir med det et amerikansk forsøk på å sabotere multilateralt samarbeid om utviklingen av kanskje den viktigste og potensielt farligste teknologien menneskeheten har utviklet siden atombomba, for å overføre oversynet av denne teknologiske utviklingen til et amerikansk tek-oligarki.
Europas underkastelse setter ikke bare tvil om dets ønske å beskytte det multilaterale. Det kan også bli økonomisk selvskading. En av kjernene i Pax Silica er en geopolitisk sortering av hvilke tilbydere av datakraft og ressursene som underbygger den som medlemmer kan få benytte seg av. Tilbydere blir sortert inn i kategoriene «pålitelig» og «ikke pålitelig», og medlemmer må begrense, og etter hvert fase ut, «ikke-pålitelige» tilbydere over tid.
Hvilken kategori tilbydere havner i, handler ikke om KI-relaterte sosiale risikoer eller moralitet. Israel, som bruker KI-teknologi for å fôre drapsmaskinen sin i Gaza, er en av de første til å bli med. «Ikke pålitelig» er i stedet en fin beskrivelse av alle tilbydere av datakraft som USA ikke har kontroll over, også kjent som Kina.
I praksis betyr det at når europeiske selskaper i framtida skal kjøpe datakraft for å utvikle eller drive produkter de selger, har USA allerede bestemt at de bare kan kjøpe selskaper som er godkjent av USA. Dette er et marked USA dominerer, så i praksis betyr det USA i framtida kan få muligheten til å la selskapene sine selge til Europa over global markedspris – som er skadelig for en europeisk industri som allerede lider.
«[USA] bygger et system som gjør datakraft sjeldnere og dyrere hvor hvert eneste medlem som blir med i denne klubben, utenom dem selv fordi de selger det», skriver den franske analytikeren Arnaud Bertrand på Substack.
I Financial Times-intervjuet framstilte Helberg prosjektet som et forsøk på å beskytte lands suverenitet. Det er en ironisk beskrivelse av et reindyrka imperialistisk prosjekt: Ifølge Wall Street Journal forsøker USA som en del av Pax Silica å tilegne seg hele 4000 mål med territorium i Filippinene for å opprette en amerikansk konsesjon kalt New Clark City. Denne såkalte «spesielle økonomiske sonen» skal ha diplomatisk immunitet på lik linje med en amerikansk ambassade og operere under amerikansk lov.
Da sivilsamfunnet i Filippinene fikk nyss om forsøket, ble det sterke protester, og regjeringen gikk ut og sa at området skal bygges, men mente at forslaget om immunitet var avslått.
Eksempelet viser hvordan det amerikanske tek-oligarkiet blir stadig mer overmodig i sin innsats for å kapre globale markedsandeler. Europa risikerer å gli dypere inn i avhengighet.
Ironisk nok lanserte EU en omfattende pakke for å redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi bare uker før de signerte Pax Silica-deklarasjonen.
