Ridvan Ademi fikk problemer med å betale regninger etter at sjefen hans bestred sykmeldinga hans.
Han fikk en slitasjeskade i armen etter lange arbeidsdager som maler, men sjefen mente han likevel kunne jobbe, på tross av legens anbefalinger. Dermed stoppet sykelønnsutbetalingene fram til Nav hadde behandlet saken.
Antallet bestridte sykmeldinger registrert hos Nav er doblet de siste årene, fra under tusen i 2020 til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.
Arbeidsminister Kjersti Stenseng ser foreløpig ingen grunn til å endre reglene.
– Muligheten til å bestride sykmeldinger er en sikkerhetsventil arbeidsgivere bør ha. Det er viktig for å sikre at sykelønna går til dem som faktisk er sjuke. I de aller fleste tilfeller gjør de det, men i noen tilfeller er det grunn til å bestride en sykmelding, sier Ap-politikeren.
Hun påpeker at tall og anslag fra Nav viser at arbeidsgiver får medhold i et stort flertall av sakene.
– Alvorlig virkemiddel
LO er bekymret for økningen, og vil frata arbeidsgivere muligheten til å stoppe sykepengene når de bestrider en sykmelding.
– Hva synes du om det forslaget?
– Jeg mener vi trenger en sykelønnsordning med gode kontrollmekanismer. Systemet i dag er godt, men jeg tar på alvor at det er en økning, og vi skal nå undersøke utviklingen nærmere, og om det er hyppigere i enkelte bransjer enn i andre, sier Stenseng.
«Vi trenger en sykelønnsordning med gode kontrollmekanismer.»
— Kjersti Stenseng, arbeidsminister (Ap)
Nylig vedtok Stortinget å be regjeringen om en kartlegging av bestridelse av sykmeldinger, etter et forslag fra Ap og Rødt på Stortinget.
Stenseng sier hun har forståelse for at det å få en sykmelding bestridt kan være en stor belastning, både økonomisk og helsemessig.
– Det er et veldig alvorlig virkemiddel, og før du kommer dit, bør alt annet være prøvd, sier arbeidsministeren.
Hun påpeker at selv om det har vært en stor økning de siste årene, er det fortsatt en liten andel, under 0,5 prosent av sykmeldingene, som blir bestridt.
Vil stramme inn
Sjefen til Ridvan Ademi bestred sykmeldinga hans fordi han mente han ikke hadde oppfylt medvirkningsplikten sykmeldte har.
Før jul lanserte arbeidsministeren nye lovforslag for å styrke sykmeldtes medvirkningsplikt og som pålegger sykmeldte å jobbe med andre arbeidsoppgaver enn det de er ansatt til. Gjør de ikke det, vil regjeringen de skal miste retten til sykepenger.
Forslagene har blitt møtt med skepsis fra fagbevegelsen, som mener det ikke tar høyde for maktubalansen i mange arbeidsforhold.
– Kan det å styrke medvirknings- og aktivitetsplikten for sykmeldte ytterligere bidra til å legge mer press på sykmeldte i slike arbeidsforhold?
– Først og fremst er målet med forslaget å sørge for bedre tilrettelegging fra arbeidsgiverne, og at den sykmeldte kommer raskere tilbake til arbeid gjennom tydeligere plikter til å medvirke. Sykmeldte har en plikt til å medvirke i dag. Nå foreslår vi også at det midlertidig kan være en plikt til å utføre annet arbeid, med mål om å tidligere prøve ut hva slags oppgaver man kan utføre, slik at man kan komme raskere tilbake i arbeid, sier Stenseng.
Hun sier samtidig at departementet nå skal ha en grundig gjennomgang av innspillene til forslaget før de sender det til Stortinget.
– Målet er å få til en god balanse mellom den enkelte ansattes plikt til å medvirke og god oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgivere.
– Er det en fare for at politikken er mest tilpasset den delen av arbeidslivet der maktubalansen mellom ansatte og arbeidsgiver ikke er så stor, og mindre den virkelighet mange ufaglærte og lavtlønte står i?
– Målet er at alle deler av arbeidslivet skal være trygt og organisert, og at arbeidsgivere følger opp ansvaret de har. Derfor jobber vi også med en arbeidsmiljøstrategi, for at man skal jobbe bedre systematisk med arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass, sier Stenseng.
