Leder

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon. Å være et demokrati fritar selvfølgelig ingen fra ansvar for grove, vedvarende folkerettsbrudd.

«Norske jøder er en liten og utsatt ­minoritet.»

En annen kritikk av vedtaket er langt mer problematisk. Organisasjonen Med Israel for fred omtaler på sine nettsider og i sosiale medier forslaget som et «forbud mot handel med jøder» og kaller det antisemittisk. Ervin Kohn, ivrig Israel-venn og nyvalgt leder for Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunn i Norge, rører i samme vann når han i Klassekampen kopler forbudet til hat og antisemittisme mot norske jøder. Det er uklokt. Norske jøder er en liten og utsatt minoritet, som opplever økende antisemittisme. Det er noe det overveldende flertallet av oss finner avskyelig og vil bekjempe på vegne av og sammen med våre jødiske naboer. Som medmennesker reagerer de fleste av oss også på de ufattelige forbrytelsene en stadig mer ekstrem regjering i Israel begår mot palestinerne. Det er ingen motsetning mellom disse to standpunktene.

Når Israel-venner kopierer taktikken til israelske myndigheter ved å bruke anklager om jødehat som våpen mot legitime reaksjoner på Israels forbrytelser, gjør de stor skade. De frarøver anklager om antisemittisme sin injurierende kraft ved å vanne det ut til det blir meningsløst. De løper dessuten antisemittenes ærend ved å skape et usant inntrykk av at jøder og Israels myndigheter ikke kan ses separat fra hverandre. De er kanskje gode venner for den israelske regjeringen, men de gjør norske jøder en bjørnetjeneste.

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.