Leder

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon. Å være et demokrati fritar selvfølgelig ingen fra ansvar for grove, vedvarende folkerettsbrudd.

«Norske jøder er en liten og utsatt ­minoritet.»

En annen kritikk av vedtaket er langt mer problematisk. Organisasjonen Med Israel for fred omtaler på sine nettsider og i sosiale medier forslaget som et «forbud mot handel med jøder» og kaller det antisemittisk. Ervin Kohn, ivrig Israel-venn og nyvalgt leder for Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunn i Norge, rører i samme vann når han i Klassekampen kopler forbudet til hat og antisemittisme mot norske jøder. Det er uklokt. Norske jøder er en liten og utsatt minoritet, som opplever økende antisemittisme. Det er noe det overveldende flertallet av oss finner avskyelig og vil bekjempe på vegne av og sammen med våre jødiske naboer. Som medmennesker reagerer de fleste av oss også på de ufattelige forbrytelsene en stadig mer ekstrem regjering i Israel begår mot palestinerne. Det er ingen motsetning mellom disse to standpunktene.

Når Israel-venner kopierer taktikken til israelske myndigheter ved å bruke anklager om jødehat som våpen mot legitime reaksjoner på Israels forbrytelser, gjør de stor skade. De frarøver anklager om antisemittisme sin injurierende kraft ved å vanne det ut til det blir meningsløst. De løper dessuten antisemittenes ærend ved å skape et usant inntrykk av at jøder og Israels myndigheter ikke kan ses separat fra hverandre. De er kanskje gode venner for den israelske regjeringen, men de gjør norske jøder en bjørnetjeneste.

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.