Jeg leste nylig en sak i VG om såkalte WAGs (Wives and Girlfriends of famous footballplayers), som fokuserer på glamouren og moten blant fotballfruene. Kommentator i Norges største mediehus VG, Astrid Meland, uttaler i saken:
«Før måtte vi følge med på fotballkamper. Nå kan vi følge med på hvilke Hermés-vesker som er inn, hvor mange nannyer de har, om de flyr privat – og hvilke klær de velger. Endelig kan vi gjøre noe sammen som par i det heterofile ekteskapet vårt», sier Meland.
VGs mangeårige kommentator sier hun er opptatt av fotballfruene, mens mannen hennes er opptatt av VAR.
Nå skal ikke jeg legge meg borti Melands heterofile ekteskap, men hjelpe meg. Er vi tilbake til 50-tallet? Er det virkelig sånn at menn og kvinner lever i forhold hvor de ikke har felles interesser – fortsatt? Jeg må komme fra en annen planet.
Jeg trodde vi var ferdig med «menn = fotball» og «kvinner = vesker og shopping» for en evighet siden. De fleste kvinner jeg henger med, diskuterer VAR og følger med på fotballkampen. Jeg ante ikke engang hva en WAG var før nå.
Selv har jeg saumfart obskure West-Ham-forum de siste dagene for å finne ut hva som skjer med Crysienco Summervilles hodeskade og om han kan fortsette resten av VM (det virker heldigvis sånn). Og om dette blir Virgil Van Dijks siste VM. Og om hva Ronald Koemans prosjekt faktisk er. Er det tiki-taka eller er det Michels?
Jeg har ikke sjekka hvilken veske fruene deres har. Så jeg måtte spørre TV2s fotballekspert Mina Finstad Berg. Berg kontret med: «Hvem er Hermés? Kan Hermés spille vingback?»
«Jeg tror jeg aldri har sett en Hermés-veske i hele mitt liv»
Ah, så befriende. Endelig var jeg på hjemmebane igjen.
Der avslørte også Berg forskjellen på fotballformasjoner i ett retorisk spørsmål. Berg har lagt sin elsk på Italia og den italienske ligaen, som er kjent for å bruke vingbacker i 5-3-2 og 3-5-2-formasjoner. Mens undertegnede ser mot Nederland: I en 4-3-3-formasjon bruker man vanlige backer i forsvarsleddet, ikke vingbacker.
Jeg tror jeg aldri har sett en Hermés-veske i hele mitt liv. I alle fall har jeg aldri lagt merke til en på tribunen under en fotballkamp.
For all del, det må være lov å bry seg om motetrender og vesker, uansett kjønn. Det er bare så trist når det blir fremstilt som at dette er det mest normale om dagen. Det spiller opp om de gamle kjønnsstereotypiene som vi har forsøkt å kvitte oss med. Som gjør at det har vært vanskelig å jobbe som kvinnelig bartender, eller være kvinnelig gjest på en fotballpub. Eller å være kvinnelig styreleder i en toppklubb i norsk fotball. Eller å være kvinne på tribunen under en fotballkamp. Eller å dekke fotball som kvinnelig journalist. Og ikke minst, å bli verdens beste kvinnelige fotballspiller. (Kan Ada Hegerberg twerke? Som hun ble spurt om da hun mottok Gullballen fra Fifa.)
Jeg måtte faktisk sjekke innboksen min fra dagen før. Jeg hadde mottatt SMS fra to personer: mamma og venninna mi. Mamma hadde sendt «gratulerer med seieren» etter Oranjes utklassing av Sverige. Den andre samtalen var venninna mi, hvor vi diskuterte hvem som var best av Nederland og Tyskland om dagen.
Og sånn går no dagan. Verden er gått videre, og godt er det. Kvinner spiller Champions League og VM. Kvinner er blitt fotballeksperter.
Det er for all del fint at VG også tar for seg det utenomsportslige, som kapitalen som råder under fotball-VM. For kapitalen råder. Men tenk om flere kunne sett mer på hva Fifa gjør, ikke hvilket antrekk fotballfruene velger.
Men nå vet jeg i alle fall hva en Hermés-veske er, og at jeg ikke har råd til den. Takke seg til kampen, si. Hermés får ikke spille vingback på mitt lag.
