Leder

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger.

«Det vil være en bitende ironi hvis det skjer på Aps vakt.»

Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati. Hvis de rikes makt og rikdom ikke reguleres og skattlegges, vil deres formuer fortsette å vokse mye raskere enn alle andres. Det vil også deres makt og innflytelse. For å sikre et reelt folkestyre må den økonomiske makta holdes i sjakk. Demokratiet i Athen ble innført nettopp for å stekke oligarkenes makt. New Deal utvidet på samme måte demokratiet ved å øke beskatningen av de aller rikeste.

Zucman foreslår å ilegge de rikeste en minimumsskatt på to prosent av deres reelle formue. I en situasjon der de sosiale forskjellene øker, og de aller rikeste blir stadig rikere, må en kunne forvente at en offentlig skattekommisjon leter med lys og lykt etter tiltak som kan redusere ulikheten. I stedet er det motsatte tilfellet. Det eneste sikre er at formuesskatten skal kuttes. Alt annet underordnes dette aksiomet. Det er bekymringsfullt at Ap ser ut til å ville føye seg for kravene om å redusere skatten for de aller rikeste for å unngå en opphetet debatt med høyresida. Det kan forstås hvis borgfred med kapitalen er alle tings mål. Å stue vekk konflikter kan virke som det letteste her og nå, men på lengre sikt vil det undergrave den nordiske modellen og svikte velgere som setter sin lit til partiet. Det vil være en bitende ironi hvis store skattekutt for de aller rikeste, kombinert med avgifts­økninger for vanlige folk, skjer på Aps vakt, med rødgrønt flertall i Stortinget.

Leder

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.