I oktober innførte Jonas Gahr Støres regjering Norgespris på strøm for å skjerme husholdningene fra ustabile og skyhøye strømpriser.
Så langt har nordmenn spart 15 milliarder i redusert strømregning, ifølge energiminister Terje Aasland. Samtidig har mange av de som trenger støtta mest, ikke fått ta del i ordningen.
Rammer de fattigste
I flere saker har Klassekampen dokumentert at beboere i kommunale boliger, som har felles energimåler, ikke får Norgespris. En energimåler måler forbruk av enten strøm eller fjernvarme. Mange kommunale boliger har felles strøm eller oppvarmingssystem og derfor felles energimåler.
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) anslår at omtrent 30.000 kommunalboliger i praksis blir utestengt. Det tilsvarer 25 prosent av alle kommunalboliger. Beboerne det er snakk om er i stor grad folk med hjelpebehov og dårlig økonomi.
Årsaken er at regjeringen frykter at det bryter med EØS-regler.
Statssekretær i Energidepartementet Marte Haabeth Grindaker (Ap) er klar på at det aldri var intensjonen at mange i kommunale boliger skulle utestenges. Likevel vil ikke regjeringen endre regelverket slik at også disse får full støtte.
Samtidig sier hun:
– Strøm er noe folk trenger til oppvarming i Norge og forbruket varierer med behovet. Det er en nødvendighet, ikke luksus. Det betyr at de som har dårlig økonomi er de som trenger Norgespris mest.
Gir blankt nei
Borettslag, sameier og andre private boformer som har felles energimåler har ingen problemer med å få Norgespris. De trenger kun å rapportere inn antallet boenheter bak vær fellesmåler til kraftleverandøren, og får Norgespris på forbruket tilpasset antall enheter.
Norsk kommunalteknisk forening og flere kommuner har bedt regjeringen innføre samme regelverk for de kommunale boligene. Svaret fra Energidepartementet er blankt nei:
«Det er ikke planlagt å endre regelverket slik at kommunale boliger med fellesmålere blir omfattet av definisjonen boligselskap» skriver de i svaret til kommunene.
– Slik våre folk i Energidepartementet vurderer det, kan vi komme inn i noen statsstøtterettslige problemstillinger med EØS-regelverket. Norgesprisordningen er lagt opp på en måte som skal være enkel å håndheve. Kommunale boliger kan være så mangt, og det kan være konkurranse med privataktører, sier Grindaker om hvorfor regjeringen ikke vil endre reglene.
Foreslår annen løsning
Regjeringen foreslår derfor en annen løsning: Kommunene organiserer bygging av strøm og fjernvarmemålere til hver enkelt enhet som i dag ikke får Norgespris.
Slik kan utfordringene med EØS-reglene omgås, mener de.
– Vi vil oppfordre kommunene til å se på om de kan sette inn flere målepunkter. Det er i tråd med hvordan strømsystemet i Norge fungerer, og med regelverket for Norgespris, sier Grindaker.
«Jeg skulle ønske det ikke var sånn.»
— Marte Haabeth Grindaker (Ap), statssekretær i Energidepartementet
– Er du enig i at det kan framstå som en knotete løsning?
– Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Jeg skulle ønske det var enkelt og rett fram for alle å få Norgespris, for det er en ordning mange har lyst på. Intensjonen var at alle skulle få den. Jeg håper kommunene vil legge til rette for installasjon av flere målere slik at flere kan nyte godt av ordningen, sier hun.
Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, er skeptisk til regjeringens løsningsforslag.
– Jeg er ikke sikker på om en slik løsning er teknisk mulig engang, sier Lekand Sørensen.
Kommunen har i dag 500 kommunale boliger som ikke får Norgespris. I en av blokkene i kommunen er det 136 leiligheter som nektes Norgespris fordi de har felles varmesystem.
– Det vil være økonomisk og teknisk veldig krevende å bygge ut individuelle målere for felles varmesystemer, sier hun og mener det er helt urealistisk at kommunen går for slik løsning.
Lekang Sørensen mener det vil være mye bedre om kommunalboligene fikk samme regler som borettslag.
SV fremmet forslag
Studentsamskipnadene har hatt en lignende problemstilling som kommunene. I revidert statsbudsjett ble regjeringen og samarbeidspartiene enige om å finne en løsning. De satte av over 60 millioner kroner for å kompensere for høyere strømregninger til en fullgod løsning er på plass.
Etter at Klassekampen har skrevet om utfordringene til kommunalbolig, har SV fremmet forslag om at man må finne en løsning også for kommunalboligene som faller utenfor. Regjeringen har imidlertid ikke planer om å etablere en støtteordning lik den studentene fikk.
