I mange år har det vært et mål for politikere fra flere ulike partier å gjøre noe for minstepensjonistene. De har svært lave pensjoner. Sist i rekka for å løfte, var Rødt, som fikk gjennomslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å gi alle minstepensjonister 8000 kroner mer årlig.
Samtidig er minstepensjon en ytelse som er på vei til å fases ut. I det nye pensjonssystemet, som følger av pensjonsreformen, er det garantipensjon som er det nye minstenivået. Og den har ikke blitt løftet i takt med minstepensjonen.
Etter ti år med løfting av minstepensjonen for enslige ligger den nå hele 47.275 kroner over garantipensjonen for enslige. De som i framtida skal leve på garantipensjon, må klare seg på 253.787 kroner årlig.
Frykter flere fattige
Det finnes ulike måter å måle fattigdom på. Den vanligste, som også Statistisk sentralbyrå bruker, er at de som har en inntekt på under 60 prosent av medianinntekt, er fattige. I 2024 var den grensa på 305.400 kroner. Siden har inntekten økt, så både minstepensjonistene og de som får garantipensjon vil være solid under grensa.
Mímir Kristjánsson i Rødt var hovedarkitekt bak det siste løftet i minstepensjon. Han mener hele endringen fra minstepensjon til garantipensjon innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt».
– Man tar bort gulvet i pensjonssystemet. Det er veldig uheldig og usosialt. Og beløpet for garantipensjon er selvsagt altfor lavt, sier han til Klassekampen.
Han får følge av SVs Andreas Unneland:
«Min frykt er at vi får en ny generasjon eldre som vil leve i fattigdom», skriver han i en e-post.
– Et snedig system
Garantipensjonen er del av pensjonsforliket som alle partier bortsett fra Rødt og Frp er med på, og innføres gradvis. Det siste årskullet som kunne få minstepensjon etter det gamle systemet, var 1953-kullet. Deretter innføres det trinnvis over ti år, til 1963-kullet, som kun kan få garantipensjon.
Den samme gradvise innføringen av det nye systemet gjelder også for økningen budsjettpartnerne på Stortinget ble enige om for minstepensjonen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at hvert årskull etter 1953 får ti prosent mindre av økningen på 8000 kroner. Det vil si at minstepensjonister født i 1962 får 800 kroner i økning, mens de i 1963 og seinere ikke får noe, siden de får garantipensjon i stedet.
En viktig forskjell mellom minstepensjon og garantipensjon er at mens minstepensjon var et pensjonsgulv, utgjør garantipensjonen en del av pensjonen også til de som gjennom yrkeslivet har tjent opp rett til mer enn minstenivået. Det gjør at dersom man øker nivået på garantipensjonen, øker man også pensjonsnivået til mange andre, i alt kanskje halvparten av pensjonistene.
«Man tar bort gulvet i pensjonssystemet.»
— Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Rødt
– Det gjør det også krevende å øke pensjonene for de som får minst. Det er et ganske snedig system, påpeker Kristjánsson.
Hever aldersgrensa
I tillegg har garantipensjonen en annen funksjon: Den er «portvokter» for å få lov til å gå av med pensjon. I det nye systemet må man ha tjent opp pensjonsrettigheter tilsvarende garantipensjon, før man får lov til å gå av med pensjon. Så selv om aldersgrensa for pensjon i det nye systemet er 62 år, gjelder det bare for de som har tjent opp nok, ellers må man vente.
Det gjør også at dersom nivået på garantipensjonen økes, for å løfte dem opp fra fattigdomsgrensa, økes også grensa for hva man må ha tjent opp, før man får gå av. Så politikerne på Stortinget vil i praksis øke pensjonsalderen for en god del folk dersom de øker garantipensjonen.
– Det er et idiotisk system. Alt dette er designet for å hindre at Stortinget skal gå inn og gjøre det vi gjorde med minstepensjonen. Det er jo også en av grunnene til at vi har vært mot hele dette nye systemet, sier Kristjánsson.
Vil øke satsene
I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV å øke nivået på garantipensjonen med 12.000 kroner årlig. Andreas Unneland varsler at de vil fortsette å foreslå det.
«Når garantipensjonen blir stadig viktigere for nye pensjonistkull, mener vi det er gode grunner for å heve garantipensjonen», skriver han.
Mímir Kristjánsson sier Rødt vil jobbe for å endre systemet, og få tilbake et minste pensjonsnivå som er likt for alle, og som gjelder fra 62 år.
– Men innenfor systemet man har, og som alle andre enn Rødt og Frp er med på, vil det være riktig for oss å øke garantipensjonen. Men man må lage sikkerhetsventil så ikke folk må stå lenger i arbeidslivet, sier han.
