Roman

I manetenes rike

Poesien trekker opp i Endre Rusets debutroman, sportsnostalgien trekker ned.

En slags debutant: «Løpende villsvin» er den erfarne poetens første roman. Foto: Andreas Winterstøl LjøkjelEn slags debutant: «Løpende villsvin» er den erfarne poetens første roman. Foto: Andreas Winterstøl Ljøkjel

Endre Ruset

Løpende villsvin

Flamme ­Forlag 2026, 140 sider

Med «Løpende villsvin» debuterer Endre Ruset som romanforfatter. Han har nådd bredt ut som poet og poesiformidler, blant annet med «Noriaki» (2017), som kobler hoppsport med haikudiktning. Enkelte motiver fra poesien er gjenkjennelige i romanen, som tap og savn i nære relasjoner, samt en sterk fascinasjon for idrett. Man kan ikke forvente samme tetthet, samme intensitet i fortellende prosa som i dikt. Likevel framstår ikke romanen like god som Rusets beste diktsamlinger, der særlig «Elsket og savnet» (2014) og «Stjålet venn» (2024) gjør inntrykk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Aften­posten lanserer forbru­ker­vei­led­ning.

Intervju

Hva er det vi gjør med gjenfer­dene vi arver, spør Ali Smith.

Nordisk råd

Påstanden om at høgre­ori­entert dikting blir halde nede av eit venstre­ori­entert parnass minner om kritikken vi pla høyre frå dei såkalla ‘woke’.