Roman

I manetenes rike

Poesien trekker opp i Endre Rusets debutroman, sportsnostalgien trekker ned.

En slags debutant: «Løpende villsvin» er den erfarne poetens første roman. Foto: Andreas Winterstøl LjøkjelEn slags debutant: «Løpende villsvin» er den erfarne poetens første roman. Foto: Andreas Winterstøl Ljøkjel

Endre Ruset

Løpende villsvin

Flamme ­Forlag 2026, 140 sider

Med «Løpende villsvin» debuterer Endre Ruset som romanforfatter. Han har nådd bredt ut som poet og poesiformidler, blant annet med «Noriaki» (2017), som kobler hoppsport med haikudiktning. Enkelte motiver fra poesien er gjenkjennelige i romanen, som tap og savn i nære relasjoner, samt en sterk fascinasjon for idrett. Man kan ikke forvente samme tetthet, samme intensitet i fortellende prosa som i dikt. Likevel framstår ikke romanen like god som Rusets beste diktsamlinger, der særlig «Elsket og savnet» (2014) og «Stjålet venn» (2024) gjør inntrykk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.