I Klassekampens lederartikkel 5. juni argumenterer utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth mot at Norge og ti andre europeiske land foreslår strengere og mer harmonisert visumpraksis for russiske borgere som vil på ferie i EU. Avisen mener vanlige russere vil bli rammet av en krig de ikke har bedt om eller har makt til å stanse, og advarer om at en innskjerping kan bidra til å styrke Kremls fortelling om et fiendtlig Vesten.
Det er selvfølgelig knyttet noen dilemmaer til å nekte russiske borgere turistvisum. Det samme gjelder sanksjoner, som også rammer vanlige russere. Likevel er det neppe klokt å signalisere overfor middel- og overklassen i St. Petersburg og Moskva at det bør være «business as usual» mens landet fører Europas største angrepskrig siden 1945 – altså nettopp det Kreml ønsker.
Holth skriver at forslaget begrunnes med «Europas sikkerhet» og «ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina». Det er ikke helt presist, men de elleve landene skriver at det er viktig å opprettholde presset mot Russland. Hovedbegrunnelsen er imidlertid knyttet til sikkerhetshensyn i Schengen-området. De viser til at russiske visumsøkere utnytter ulik praksis mellom landene, samt økt sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til hundretusenvis av aktive og tidligere russiske stridende som har deltatt i krigen mot Ukraina. Bakgrunnen er blant annet Russlands omfattende påvirkningsoperasjoner, etterretningsvirksomhet og sabotasjeaksjoner i Europa, som norske og europeiske sikkerhetsmyndigheter i økende grad har advart mot.
Det er vanskelig å forstå hvorfor disse sikkerhetshensynene ikke drøftes nærmere i lederartikkelen. I stedet vies betydelig plass til den svenske migrasjonsministeren Johan Forssells uttalelser til det svenske nyhetsbyrået TT, blant annet at «russerne bruker alle smutthull som finnes for å gjøre skadelige ting» og at man må kunne si nei til russiske turister «fordi de er russere».
Men også Forssell knyttet disse uttalelsene til sikkerhetstrusler og Russlands utnyttelse av åpne ordninger i Europa. Slik forsvinner sikkerhetsargumentet ut av lederartikkelen, mens fokuset flyttes over til en fortelling om at russiske borgere straffes fordi de er russere.
«Slik forsøker Kreml å flytte oppmerksomheten»
Innrammingen ligger nær et kjent russisk propagandanarrativ: at vestlige restriksjoner mot russiske borgere egentlig handler om russofobi eller diskriminering.
Slik forsøker Kreml å flytte oppmerksomheten fra Russlands angrepskrig og hybride trusler.
Klassekampen argumenterer med at det er «tvilsomt» om strengere visumregler hjelper Ukrainas forsvarskamp. Men dette er da heller ikke hovedbegrunnelsen.
Avisen hevder samtidig at det er «langt mer sannsynlig» at strengere visumregler vil styrke oppslutningen om Putin fordi de spiller inn i hans fortelling om et fiendtlig og uforsonlig Vesten. Klassekampen har imidlertid neppe sikker kunnskap om hvordan strengere visumregler vil påvirke russisk opinion – det kan slå begge veier. Det er uansett ikke det sentrale spørsmålet.
Selv om strengere visumregler ikke skulle påvirke russisk opinion i ønsket retning, kan de være fornuftige likevel. En av statens mest grunnleggende oppgaver er å ivareta borgernes og samfunnets sikkerhet.
Det er fullt mulig å diskutere fordeler, ulemper og utilsiktede konsekvenser av strengere visumregler. Men diskusjonen bør ta utgangspunkt i den begrunnelsen som faktisk ble gitt.
