– Vi mener noen må trekke i bremsene her. Andre aktører i bransjen har vært nokså slappe, sier Roman Linneberg Eliassen, redaktør i tidsskriftet Prosa.
Han er skeptisk til at så mange søker skrivehjelp fra språkmodellene. Som respons legger derfor Eliassen ned et forbud mot KI-tilvirket tekst i tidsskriftet.
Også tidsskriftet Syn og Segn har lagt seg på denne linja.
– Tidsskriftene som medium er en arena for tekstarbeid i høyeste grad. Det er på tide at noen flagger disse prinsippene, sier Eliassen.
Savner prinsippfasthet
De siste ukene har debatten gått om bruk av KI i mediene – særlig innen bokbransjen. Blant annet har Bonnier sagt at de bruker et KI-basert program til å oversette tekster fra engelsk.
Videre valgte Cappelen Damm i forrige uke å trekke sakprosaboka «Lise vs. Gianni», skrevet av Niels Røine, fra markedet etter avsløringer om utstrakt KI-bruk fra forfatterens side.
Eliassen skulle ønske seg mer prinsippfasthet fra bransjens side.
Han mener det er tre ting forlagene og tidsskriftene bør verne om:
- De seriøse språkarbeiderne, som allerede er en presset gruppe.
- Det norske språket: Jo mer KI-språk blir brukt på forskjellige flater, desto mer vil maskinspråk og menneskespråk gli over i hverandre. Å sette tydelige grenser er derfor avgjørende for å få en viss menneskelig kontroll over språkutviklingen.
- Tilliten til at innholdet i tekstene er tenkt ut og formulert av mennesker.
Viktig å sende et signal
Eliassen sier han ennå ikke har formalisert hvordan forbudet vil se ut i praksis.
I første omgang vil skribentene bli informert, og det vil stå spesifisert på kolofonsidene i bladet og på nettsida.
«Noen må trekke i bremsene.»
— Roman Linneberg Eliassen, redaktør i Prosa
– Har dere kunnskap nok og ressurser til å etterprøve at skribentene følger reglene?
– I første omgang blir det et tillitsspørsmål. Forbudet må ha en preventiv hensikt. Det er signalet som er det viktige her.
På tide med en grense
Martin Årseth, redaktør i Syn og Segn, forteller at han gradvis har innført et forbud mot KI-bruk i tidsskriftet. I retningslinjene for skribenter står det at «alle tekstar i Syn og Segn skal vere skrivne av menneske og ikkje av maskiner».
Årseth utdyper:
– I Syn og Segn jobber vi med lange tekster og tanker. Da hjelper det ikke hvis ikke tankene er menneskelige.
Både Årseth og Linneberg forteller at de er inspirert av Store Norske Leksikon, som var blant de første i Norge til å innføre et slikt krav.
– Jeg har vært skeptisk til mange av KI-tabbene vi har sett den siste tida. Derfor mener jeg det er på tide å sette en grense, sier Årseth.
Redaktøren sier han heller ikke opplever det som tidsbesparende å bruke KI-verktøy til for eksempel oversettelser og språkvask.
– For oss som driver med tidsskrift, er det bedre med en nulltoleranse for KI på tekst- og bildeproduksjon.
