Helsebyråd Saliba Korkunc (H) anklager meg i Klassekampen 20. mai for å «villede» om bydelsreformen i Oslo. Det er en ganske offensiv anklage fra en ansvarlig byråd som fortsatt ikke kan forklare hvordan store deler av reformen faktisk skal fungere.
Allerede abonnent? Logg inn
EU prøver å få i gang en fredsavtale for Ukraina. Norges utenriksminister løftes frem som mulig forhandlingsleder. Espen Barth Eide er kompetent så det holder – og passe nøytral, sett fra begge sider av bordet. Dette blir en av historiens vanskeligste og mest risikable forhandlingsprosesser. Tenketanken Chatham House i London har publisert en oversikt over faremomentene, og alarmen og varsellampene hviner og blinker: Forskerne viser at Donald Trumps nedlatende holdning til Europa har svekket Natos troverdighet. Russernes tror ikke lenger at alliansen vil mobilisere, og er blitt (om mulig) enda mer fandenivoldske. Ingenting tyder på at Vladimir Putin skal tone ned sine ambisjoner, og diplomatiet har lite å skryte av. Derfor har mange fortsatt å håpe at en ny våpenhvile kan være første skritt mot en politisk løsning.
Christian BorchJeg mener at Jørn Siljeholm i sitt svar til meg 1. juni stiller like urealistiske krav om hva en «god avtale» er som Trump-administrasjonen gjorde i forkant av krigen. Siljeholm hovedproblem er anrikning i seg selv, anrikning utover sivile nivåer og manglende inspeksjonsadgang. Iran har konsekvent insistert på å anrike uran, slik flere andre land også gjør. De har i nåværende forhandlinger vært mer åpen for å midlertidig stanse deler av virksomheten, men ikke til å oppgi den permanent. Krigen har ikke fått dem til å rikke på seg. JCPOA var et forsøk på å håndtere dette ved å begrense anrikningen til sivile nivåer. Det var først etter at Trump trakk USA ut av avtalen at Iran begynte å anrike uran langt utover grensene avtalen tillot. Atomavtalen fra 2015 stilte mange krav til Iran.
Soran HasaniEtter Gyldendals forlagssjef for skjønnlitteratur Kari Marsteins innlegg i Klassekampen 3. juni om avslaget på Helene Uris roman I mitt lune hi på Kulturrådets automatiske innkjøpsordning for skjønnlitteratur, har Kulturrådet behov for å gjøre noen presiseringer. Det er blitt stilt spørsmål ved om vurderingsutvalget kan ha lagt andre hensyn til grunn enn det som følger av retningslinjene, blant annet etiske eller moralske vurderinger, og om Kulturrådet dermed beveger seg i retning av å bli et statlig sensurorgan. Det korte svaret på dette er nei. Kulturrådets utvalg skal utøve sine vurderinger i tråd med ordningenes retningslinjer, og etiske eller moralske vurderinger inngår ikke i disse. Utvalget har vurdert boka ut fra fastsatte kriterier: om den fremstår som et helhetlig litterært verk, om den har tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter, og om den er underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid. Det er på dette grunnlaget utvalget, gjennom sitt kollektive skjønn, har besluttet å avslå søknaden om innkjøp. Vurderingsutvalget for skjønnlitterær prosa for voksne består av fem faste medlemmer, samt to varamedlemmer og to ekstralesere. Medlemmene er bosatt ulike steder i landet og har bakgrunn fra ulike deler av litteraturfeltet, blant annet som forfattere, akademikere, kritikere og bibliotekarer. Alle faste medlemmer orienterer seg i alle innsendte bøker, men på grunn av omfanget leses hver bok særlig grundig av to førstelesere.
Sigbjørn Skåden