Kronikk

Hvilken kunst skal vi redde?

Alle er enige om at kulturen må forsvares, men vi trenger konkrete prioriteringer for den dagen det virkelig brenner.

Joakim Barane (Sikkerhets- og beredskapsdirektør ved Munch, medlem av Kulturdirektoratets sikringsutvalg og deltaker i Hanaholmen Heritage Programme)
Angrep på kulturarven: I 1992 ble nasjonalbiblioteket i Sarajevo satt i brann av bosnisk-serbiske styrker. Bildet viser cellist Vedran Smailovic i biblioteksruinene bare uker senere. Foto: Michael Evstafiev, AFP/NTBAngrep på kulturarven: I 1992 ble nasjonalbiblioteket i Sarajevo satt i brann av bosnisk-serbiske styrker. Bildet viser cellist Vedran Smailovic i biblioteksruinene bare uker senere. Foto: Michael Evstafiev, AFP/NTB

Natten mellom 25. og 26. august 1992 sto nasjonalbiblioteket i Sarajevo i brann etter beskytning fra bosnisk-serbiske styrker. Rundt to millioner bøker, manuskripter og historiske dokumenter gikk tapt. Det var ikke et tilfeldig mål. Biblioteket representerte historien, identiteten og den kollektive hukommelsen til et samfunn man ønsket å bryte ned.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Eitay Mack

Mens demo­kra­tene debatterer mili­tær­hjelp, er Israels krigs­for­bry­tel­ses­ma­ski­neri allerede klargjort for fremtiden.

Jan Borgen

De 22 EU-landene som kritiserer Spania nå, løser ingen Ceuta-krise. De utnytter den.

Ole Thorstensen

Hva skjer når dorull­nisser og limpistol blir måle­stok­ken for den praktiske felles­kunn­skapen?