Et kjennetegn på fascister er at de sier det finnes to kjønn», skrev Jonas Bals i Agenda Magasin, 17. oktober 2025. Jeg sa ikke noe da, selv om det kokte litt. Men mitt indre tastaturtroll våknet igjen da jeg leste Bals’ anmeldelse av Øyvind Holens bok «Historien om Pyton» (‘Livet er Pyton’, Bokmagasinet 23. mai 2026, i kombinasjon med reaksjonene mot Fpu-leder Lars Barstad Løvolds nylige uttalelser om to kjønn.
Bals’ historikk med bladet Pyton sammenfaller med min. Både Bals og jeg er representanter for miljøer utsprunget fra venstreorientert punk (han heller mot punk, jeg mot postpunk). Jeg er oppvokst med SV-foreldre og var særlig som ung ganske politisk korrekt, også en god stund etter at jeg begynte å lese Pyton. Pyton raljerte med absolutt alt på et helt vanvittig pubertalt og politisk ukorrekt vis, og dette ble en sikkerhetsventil – særlig for unge menn, men sikkert også noen kvinner- på venstresiden, som kanskje kunne framstå som prektige. Humor kan virke på den måten. At Dølle Døck blir gruppevoldtatt av tre bamsehomser når han er på telttur med nevøene sine, en av mine favoritthistorier fra Pyton, er ikke en oppfording til å voldta småbarnsfedre på tur i skogen. Det er humor. Humoren har siden forsvunnet fra venstresiden, som nå framstår i offentligheten som nettopp prektig, dobbeltmoralsk og skinnhellig.
Senere har jeg selv drevet mer og mer bort fra det politisk korrekte, mens offentligheten har dreid mot «woke», en parodi på verdiene venstresiden alltid har hatt. I min omgangskrets da jeg vanket i Oslos homsemiljø var det to transseksuelle personer. Jeg aksepterte dem og deres personlige virkelighetsbeskrivelse 100 prosent. Men jeg mener det må ses på som en naturlig variasjon innenfor et binært kjønnssystem. Det må det være lov å si, enten du er i Krf eller SV!
«Humoren har siden forsvunnet fra venstresiden»
Det er sikkert riktig at et av kjennetegnene på fascister er at de insisterer på at det finnes to kjønn. Om man sier det samme på venstresiden, utløser man et takras av offentlig fordømmelse. Nær sagt alle mine venner er på SV/ Rødt-spekteret, og de fleste er pluss/minus 50 år. De fleste velger å være forsiktige med å uttale seg om de woke tabuene – selv om de mener de er bærtur – i offentligheten eller på arbeidsplassen, på grunn redsel for fordømmelse og utstøtelse. Jeg tror ikke venstresiden kommer utenom å ta et ordentlig oppgjør og vrake woke. Noen vil si at woke er over for lengst, eller at woke ikke fantes, men er høyresidens ord for å gjøre narr av venstresiden. Jeg jobber i kunstfeltet og kan bekrefte at woke finnes i vidt monn og ikke er over – og har fått alvorlige konsekvenser.
I podcasten «Sjølpolarisering» med Magnus Marsdal og Nils August Andresen i kjølvannet av drapet på Charlie Kirk kom det fram et fiffig poeng. Hvis det er enkelte ting bare høyreekstreme kan si, risikerer man at folk som tror på en temmelig utbredt idé, som at det finnes to kjønn hos mennesket, også får resten av galskapspakken til ekstremhøyre med på kjøpet.
Nå sier 30 prosent av Norges stemmeberettigede at de vil stemme Frp. Jeg sier ikke at de er fascister, men de kan gjøre utrolig mye ugagn om de får flertallet i en høyreorientert regjering. Fordi ideen om 72 eller flere kjønn knyttes til Pride-miljøet, er jeg redd for at aksepten for homosaken vil synke. Det er fullt mulig å stå bak denne saken selv om man kritiserer noen av de mest håpløse vrangforestillingene miljøet har bidratt til de siste årene.
